| dc.description.abstract | Tema/problemstilling: Infeksiøs konjunktivitt er hyppig blant barn 1 til 6 år. De fleste har lette til moderate symptomer, og opptil 80% av tilfellene skyldes virus. Infeksiøs konjunktivitt smitter ved kontakt, og i barnehager kan det oppstå epidemier av viral årsak. Tilstanden er som oftest selvbegrensende, men mange barnehager opererer med en uoffisiell policy der barn ikke får komme i barnehage før antibiotikabehandling er igangsatt. Dette fører til at foresatte oppsøker helsevesenet for å få antibiotika. Tall fra Allmennlegevakten i Oslo (ALV) viser at de fleste barn i barnehagealder med konjunktivitt som tilsees der, får resept på topikal antibiotika. Formålet med dette kvalitetsforbedringsprosjektet er å redusere antibiotikaforskrivning til barn 1 til 6 år med lett til moderat infeksiøs konjunktivitt ved ALV.
Kunnskapsgrunnlag: Det finnes god evidens for at de fleste tilfeller av lett til moderat konjunktivitt hos barn i barnehagealder er virale, og at behandling i form av hygienetiltak er tilfredsstillende. Antibiotika har som kjent ingen effekt på virale infeksjoner, og det er også evidens for at antibiotika ikke forkorter sykdomsforløpet ved bakteriell konjunktivitt hos barn. Behandling av konjunktivitt med topikal antibiotika er med på å drive resistensutvikling både i og utenfor øyet. Nasjonal faglig retningslinje om konjunktivitt utarbeidet av Helsedirektoratet er oppdatert og underbygger funn i prosjektets kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgjennomgangen viser at et tiltak som kan være med å redusere antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten er innføring av informasjonsskriv til pasienter.
Tiltak og kvalitetsindikatorer: Kvalitetsforbedringsprosjektets hovedmål er å redusere antibiotikaforskriving til barn mellom 1 til 6 år med lett til moderat konjunktivitt med 50% innen ett år. Tiltakene er å endre prosedyre i mikrosystemet ved å innføre et nytt triageskjema for lettere differensiering av alvorlighetsgrad av konjunktivitt, utarbeide et informasjonsskriv til foresatte og barnehager som et alternativ til antibiotika, og oppdatere de lokale retningslinjene (Metodeboken). Kvalitetsindikatorer for å vurdere måloppnåelse og iverksettelse av tiltak er; andelen ansatte med opplæring i de nye rutinene, andel triagebåser med tilgjengelig informasjonsskriv, om Metodeboken er oppdatert, samt andelen av den aktuelle pasientgruppen som får informasjonsskriv eller får forskrevet antibiotika.
Konklusjon: Basert på kunnskapsgrunnlaget og stor motivasjon hos ALV konkluderer vi med å gjennomføre ovennevnte tiltak for kvalitetsforbedring. | en_US |