Hide metadata

dc.date.accessioned2022-05-02T10:33:44Z
dc.date.available2024-05-02T22:45:42Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/93842
dc.description.abstractProblemstilling: Den Norske Legeforeningens kampanje Gjør Kloke Valg har publisert en anbefaling om å unngå å bestille vitamin D-analyser hos personer uten økt risiko for vitamin D-mangel. Enkelte medlemmer av prosjektgruppen opplevde imidlertid i sin fastlegepraksis i modul 7 at vitamin D-analyser rekvireres hos pasienter med manglende indikasjon. Problemstillingen for dette prosjektet ble derfor å undersøke praksisen ved rekvirering av vitamin D-analyser ved et fastlegekontor med et mål om å redusere antall prøver tatt uten indikasjon. Kunnskapsgrunnlag: Kunnskapsgrunnlaget for oppgaven har vært en retningslinje fra UpToDate og Nasjonal Veileder i Endokrinologi sin retningslinje om vitamin D-mangel. Denne fraråder screening av vitamin D i den generelle befolkningen, mens vitamin D-analyser kun er indisert hos definerte risikogrupper. Tilskudd er ifølge Gjør Kloke Valg-kampanjen anbefalt til alle i vinterhalvåret. For å undersøke denne påstanden har vi brukt rapporten Vitamin D i Norge: Behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status, utarbeidet av ernæringsrådet. Den konkluderer med at tiltak for å sikre god vitamin D-status i befolkningen er viktig. Både retningslinjen fra Nasjonal Veileder i Endokrinologi og ernæringsrådets rapport er blitt vurdert som gode. Tiltak og kvalitetsindikator: Ved vårt mikrosystem er hovedutfordringene både tidspress og opplevd press fra pasientene. For å gjøre dette enklere er et mulig tiltak å utforme brosjyrer (se Vedlegg A) med lett forståelig informasjon som kan deles ut til pasienter og som leger også kan bruke som beslutningsstøtte. Kvalitetsindikatorer må måle både om informasjonsbrosjyren blir brukt, samt om antallet prøver uten relevant indikasjon går ned. Ledelse og organisering: Prosjektet gjennomføres ved St. Hanshaugen legesenter, og prosjektgruppen består av fastlege, prosjektleder og to hjelpere. De andre fastlegene og helsesekretærene ved senteret må også bidra for at prosjektet skal kunne gjennomføres. Tidsrammen er 12 uker, med baseline (0-4 uker), implementering av tiltak i uke 4-8 og evaluering i uke 8-12. Etter prosjektslutt kan tiltak videreføres dersom de har hatt effekt, for å sikre en varig endring. Dette kan også følges opp med ny evaluering på personalmøte et halvt år etter prosjektslutt. Konklusjon: Kunnskapsgrunnlaget viser tydelig at generell screening av vitamin D-nivåer ikke anbefales. Til tross for dette brukes store ressurser på slike analyser hvert år. Vi vurderer derfor at prosjektet bør gjennomføres for å sikre at prøver i større grad kun tas på riktig indikasjon.en_US
dc.language.isonoen_US
dc.titleRedusere antall vitamin D-analyser tatt på manglende indikasjon ved et fastlegekontoren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.creator.authorBaklund, Ingrid H.
dc.creator.authorFahs, Sarah Christine
dc.creator.authorGeijer, Sophie Cathrine
dc.creator.authorMunir, Yasmin
dc.creator.authorStørdal, Eline Hasselgård
dc.identifier.urnURN:NBN:no-96399
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/93842/1/K4-KLoK.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata