En studie av tre fagforeningers klimaaktørskap i det kommunale partsforholdet

Abstract

Denne studien undersøker tre fagforeninger; Fagforbundet, Utdanningsforbundet og NITO, sitt klimaaktørskap og handlingsrom i det kommunale partsforholdet. Bakgrunnen for studien er implementeringen av en ny formålsbestemmelse i hovedavtalen KS, hvor det stadfestes at klima- og miljøtiltak i tråd med FNs bærekraftmål skal inngå i det lokale partssamarbeidet. Denne formålsbestemmelsen reiser spørsmål knyttet til hvordan dette skal operasjonaliseres, og hvorfor fagforeningene har belaget seg på partssamarbeid i sitt partsrettede klimaaktørskap. Samtidig peker et stadig voksende forskningsfelt på fagforeningers klimaaktørskap som viktig for å sikre arbeidstakeres interesser i klimaomstillingsprosesser (Hampton, 2018; Räthzel & Uzzell, 2013). Gjennom en kvalitativ utforskende casestudie undersøker denne studien hva som kjennetegner de tre fagforeningenes partsrettede klimastrategier og hvordan disse strategiene muliggjøres og begrenses i det kommunale partsforholdet. Studien finner at fagforeningenes klimastrategier kan forstås som en institusjonelt betinget omarbeidende prosess basert på økologisk modernisering, der fagforeningene søker å utvide sitt handlingsrom i det lokale partssamarbeidet gjennom forpliktende samarbeid nedfelt i hovedavtalen. Denne tilnærmingen anses av fagforeningenes forhandlingsavdelinger som et strategisk første steg i en lengre prosess. Dette er interessant i et samfunnsgeografisk perspektiv da denne tilnærmingen legger opp til en ansvarsforflytning som skaper store forventninger til den enkelte tillitsvalgte. Imidlertid finner studien at de tillitsvalgtes klimaaktørskap i det lokale partsforholdet foreløpig er av en mer passiv karakter. Dette kan forklares gjennom enkelte tillitsvalgtes snevre forståelser av eget mandat, varierende forståelser av ansvarfordeling på tvers av nivåer internt i fagforeningene og ulike forståelser av hvilke tilfeller hvor kommunale klimatiltak faller innunder partssamarbeidets medbestemmelsesrett og plikt. Selv om formålsbestemmelsen foreløpig er i en implementeringsfase gir studien videre holdepunkter for allerede eksisterende, og mulige fremtidige, interessemotsetninger mellom fagforeningenes klimainteresser og kommunesektorens klimatiltak. Til tross for at fagforeningenes klimaaktørskap betinges av strukturene og kontekstene de handler innenfor, argumenterer studien for at fagforeningene, gjennom helhetlig integrering av egne klimastrategier, har mulighet til å benytte sin organisatoriske og institusjonelle makt til å skape nye handlingsrom for sine klimainteresser i partsforholdet.