| dc.description.abstract | Samandrag Norske bedrifter nøler ofte med å inngå samarbeid med franske bedrifter og investeringar i den franske marknaden, mykje på grunn av fordommar: franskmenn snakkar ikkje engelsk, dei er byråkratiske, proteksjonistiske og vanskelege å samarbeide med. I denne oppgåva studerer vi korleis eit fransk-norsk partnarskap har lukkast til tross for skilnader i språk og kultur. Med utgangspunkt i seks intervju, forsøker vi å kartlegge språklege barrierar som kan oppstå på grunn av engelsk som lingua franca, i tillegg til konsekvensane av kulturelle skilnader mellom nordmenn og franskmenn. I analysen baserer vi oss mellom anna på Geert Hofstede sin modell om nasjonale dimensjonar og Geir Ove Hellekjær sitt arbeid om engelsk i næringslivet. Resultata frå intervjua antyder mellom anna at franskmenn har problem med den norske uttalen og aksenten på engelsk. Nordmenn må stadig be sine franske kollegaer gjenta seg sjølv, noko som igjen fører til tap av tid. Dei kulturelle skilnadane er størst når det kjem til å ta avgjersler, forholdet til tid, informasjonsflyt og organisasjonsstruktur. Dei største konsekvensane er utsetting av prosjekt, tap av tid og misforståingar. For å lukkast, seier fleirtalet at det er viktig med ein tydeleg dialog, transparens og felles målsetting for partnarskapet. Suksesskriteria har ikkje nødvendigvis direkte samanheng med språk og kultur, men gir generelle råd for bilateralt bedriftsamarbeid. | fre |