| dc.description.abstract | Bakgrunn og problemstilling Ifølge Norsk Hjerneslagregister fikk ca. 8917 mennesker over 18 år hjerneslag i Norge i 2020, og etter hjerneslag vil ca. 30-40% få afasi (Duncan et al., 2005; Helsedirektoratet, 2017). Disse tallene gjelder voksne, men barn og ungdom kan også få hjerneslag og afasi. Derimot har vi ingen sikre tall på hvor mange dette gjelder i Norge. Ferriero et al. (2019) anslår at 3-25/100 000 barn i utviklede land rammes årlig av hjerneslag. Hvor mange barn eller ungdommer som får afasi etter et hjerneslag eller en ervervet hodeskade vet vi ikke. Afasi er en kommunikasjonsvanske som kan oppstå etter at et område i hjernen blir skadet, og det kan føre til vansker med produksjon av tale, forståelse, lesing og skriving (Reinvang & Sundet, 1988). Å plutselig få afasi kan skape store endringer i en ungdoms liv, men det er lite kunnskap om hvordan dette oppleves og hvordan rehabilitering foregår etter skaden. Det var ønskelig å få en bedre forståelse angående ungdom med afasi sine erfaringer, og derfor er problemstillingen i oppgaven: Hvordan opplever ungdommer med ervervet afasi kommunikasjonsutfordringene og rehabiliteringen etter hjerneslag? Metode Denne studien er en strukturert kvalitativ spørreundersøkelse, hvor det er brukt et digitalt spørreskjema med åpne spørsmål. Spørsmålene tar utgangspunkt i bestemte hendelser med spesifikke eksempler på hva vi er ute etter. De handler om tiden fra ungdommen fikk hjerneslag, var på sykehus, på rehabiliteringssenter, kom hjem til kommunen sin og frem til i dag. De tar opp hva slags symptomer de opplever, emosjoner, deres sosiale liv, tilrettelegging i skolen og erfaringene med afasibehandling hos logoped. Utvalget består av 3 ungdommer som har hatt hjerneslag og som har fått afasi. Svarene fra ungdommene er tematisk analysert, og analyseprosessen er inspirert av Braun & Clarkes (2006) 6 faser for tematisk analyse. Resultater og konklusjon Hjerneslaget og kommunikasjonsvanskene førte til sosiale, faglige og emosjonelle konsekvenser, som kan ha redusert ungdommenes livskvalitet. Rehabiliteringen ungdommene fikk var av varierende kvalitet, og deres opplevelser viste store forskjeller i rehabiliteringstilbudet hver enkelt fikk. Dette tyder på at det er sider ved system og lovverk som ikke fungerer slik det skal. Klarhet i lover og forskrifter, samt ytterligere lovverk som sikrer god rehabilitering for barn og unge med hjerneslag og afasi vil være fordelaktig. Alle ungdommene opplevde at hjelpeapparatet hadde for lite kunnskap om hvordan de kunne hjelpe dem, og at de dermed ikke fikk den hjelpen de trengte. Tematikken er svært underforsket og det er nødvendig med ytterligere forskning for at ungdom med hjerneslag og afasi skal få optimale muligheter for rehabilitering og utvikling. | nob |