Norsk-pakistanske pårørendes erfaring med egen og offentlig eldreomsorg - og ønsker for egen alderdom

Abstract

Bakgrunn og hensikt: I det norsk-pakistanske miljøet er bruken av offentlige helse- og omsorgstjenester fortsatt ganske omstridt tema. Hensikten med denne studien er å få en bedre forståelse av hva norsk-pakistanere i godt voksen alder tenker om omsorgen de gir til sine eldre, hvordan de erfarer hjelp fra det offentlige helse- og omsorgs tilbudet til foreldre/sviger foreldre og hvordan de ønsker å tilbringe sin egen alderdom. Jeg håper å kunne bidra med ny kunnskap om utviklingstrenden når det gjelder norsk-pakistanere sitt forhold til eldreomsorgen. Metode: Studiet har et overordnet sosialkonstruktivistisk perspektiv, der jeg legger Berger og Luckmann (1966/2006) sitt syn på hvordan menneske og samfunnsstrukturer påvirker hverandre, til grunn Det er benyttet kvalitativ metode. Det empiriske datamaterialet som er samlet inn av meg, består av dybdeintervjuer med 5 pårørende til eldre innvandrere fra Pakistan, som mottar hjelp fra den offentlige eldreomsorgstjenesten i Norge. Analysene av datamaterialet er gjort tematisk ved hjelp av stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI). Funn: Den tematiske analysen synliggjorde fem hovedtemaer: Tilhørighet i det norske samfunnet, relasjon til sine eldre, relasjoner til institusjonene, ønsker om egen alderdom og om det er en endring på vei? Funnene viser at de norsk-pakistanske informantene har noen utfordringer med å integrere seg og føler seg annerledes enn majoritetsbefolkningen i Norge. De skiller mellom oss- norskpakistanere og dem- resten av den norske befolkningen og helsepersonell. Dette skille viser seg å skape noen utfordringer med tanke på at de ikke alltid opplever full aksept i i storsamfunnet. Dette har betydning for hva de tenker om og hvordan de utfører sine omsorgsoppgaver ovenfor sine eldre (de er opptatt av negative sider ved det de tenker er den majoritetsnorske måten å ha eldreomsorg på) og for hvordan de opplever hjelpen de får fra den offentlige eldreomsorgstjenesten. Dette kan både tolkes som et resultat av at de opplever seg møtt med stereotypier, også i omsorgstilbudet, og av kommunikasjonsproblemer og manglende systemkunnskap. Likevel har informantene begynt å tenke annerledes om hva som er god omsorg for foreldre/svigerforeldre, og i møte med egen alderdom er de på vei til å bli mer lik majoritetsbefolkningen i sin vurdering av hva de ønsker seg av omsorgsløsninger Nøkkelord: Eldreomsorg, norsk-pakistanere, pårørende, integrering, kommunikasjon.

Background and purpose: In the Norwegian-Pakistani environment, the use of public health and care services is still a rather controversial topic. The purpose of this study is to gain a better understanding of what Norwegian-Pakistanis in mature adulthood think about the care they provide to their elderly, how they experience help from the public health and care services for parents / parents-in-law and how they want to spend their own old age. I hope to be able to contribute new knowledge about the development trend when it comes to Norwegian-Pakistanis' relationship to elderly care. Method: The study has an overall social constructivist perspective, in which I base Berger and Luckmann's (1966/2006) views on how people and social structures affect each other. Qualitative methods have been used. The empirical data material collected by me consists of in-depth interviews with 5 relatives of elderly immigrants from Pakistan, who receive help from the public elderly care service in Norway. The analyses of the data material are done thematically using the step-by-step deductive inductive method (SDI-model). Findings: The thematic analysis highlighted five main themes: Belonging in Norwegian society, relationships with their elderly, relationships with the institutions, desires for their own old age and whether there is a change on the way? The findings show that the Norwegian-Pakistani informants have some challenges in integrating and feel different from the majority population in Norway. They differentiate between us- Norwegian-Pakistanis and them- the rest of the Norwegian population and health personnel. This distinction turns out to create some challenges considering that they do not always experience full acceptance in society at large. This is important for what they think about and how they perform their care tasks towards their elderly (they are concerned with negative aspects of what they think is the majority Norwegian way of having elderly care) and for how they experience the help they receive from the public elderly care service. This can be interpreted both as a result of them experiencing being met with stereotypes, also in the care provision, and by communication problems and lack of system knowledge. Nevertheless, the informants have started to think differently about what is good care for parents / in-laws, and in the face of their own old age, they are on their way to becoming more like the majority population in their assessment of what they want in care solutions Keywords: Elderly care, Norwegian-Pakistanis, relatives, integration, communication.