Uunnværlige forsvarsanskaffelser

Abstract

Unntaksbestemmelsene i TEUV art. 346 og EØS-avtalen art. 123 er svært praktiske for anskaffelser i forsvarssektoren. Det europeiske forsvarsbyrået antydet i 2005 at over halvparten av alle forsvarsanskaffelser ble foretatt helt utenfor anskaffelsesregelverket med grunnlag i unntaksbestemmelsen i TEUV art. 346. Utstrakt bruk av unntaksbestemmelsene er egnet til å svekke grunnprinsippet om et indre marked i EU, og er derfor begrenset ved at de bare gjelder for forsvarsanskaffelser. Utenfor faller dermed anskaffelse av sivile varer. Men mellom disse to ytterpunktene kan det tenkes et vell av varer som kan ha en funksjon i både det sivile og militære markedet. Dette reiser spørsmålet om hvilken betydning unntaksregelen får for disse varene. Oppgaven undersøker oppdragsgivers adgang til å bruke unntaksregelen i EØS-avtalen art. 123 b ved anskaffelse av militære varer som også har et sivilt bruksområde. Dette forutsetter en analyse av bestemmelsen ordlyd, gjennomgang av praksis fra særlig EU-domstolen, og en vurdering av hva dette har å si for tolkningen av EØS-avtalen art. 123 b.