| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven beskriver og diskuterer et aksjonsforskningsprosjekt der en spesialpedagog-/logopedstudent med yrkesbakgrunn som lydbokinnleser og -produsent har prøvd ut lydbokinnlesing som en mulig supplerende arbeidsform i leseopplæringen i skolen. Til prosjektet ble det designet en pilotintervensjon i form av en lydbokworkshop rettet særlig mot elever med vansker knyttet til leseflyt, leseforståelse og/eller lesemotivasjon. Lydbokworkshopen ble forankret i arbeidsmetoder som har vist dokumentert effekt på leseflyt, leseforståelse og lesemotivasjon, og som ligger tett opp mot arbeidsmetoder brukt i profesjonell lydbokproduksjon (King, 2019). I arbeid med leseforståelse ble det benyttet en dialogisk tilnærming til tekstene, etter modell fra Shared Reading (Davis et al., 2016). For leseflyt ble det brukt arbeidsmetoder som omfattet repetert lesing med «verbal preview» (Lee & Yoon, 2017), Neurological Impress-metoden (Young, Mohr & Rasinski, 2015) og en lydboktilpasset versjon av Readers Theatre (Young, Valadez & Gandara, 2016). For å legge til rette for lesemotivasjon fulgte lydbokworkshopen en elevaktiv, skapende læringsform kjent fra drama og teater (Sæbø, 2016). Det ble også lagt vekt på ortografiske tilrettelegginger for å fremme leseflyt og tekstforståelse (Halamish, Nachman & Katzir, 2018; Rinehart, 2001). Lydbokworkshopen ble utført av oppgaveforfatteren i 4 ulike grupper á 6-8 deltakere på 5. og 6. trinn fra to skoler på Østlandet våren 2021. Undervisningsopplegget var på 8 skoletimer i hver gruppe, med 4-5 timer fellesundervisning og 3-4 timer fordelt som individuelle forberedelser- og studiobolker. Det ble under rekrutteringen vektlagt at prosjektet særlig søkte elever som syntes lesing var litt trøblete. I workshopen fikk deltakerne en innføring i hvordan en lydbokinnleser forbereder seg til en innlesing, og ble kjent med ulike stemmemessige virkemidler innleseren kan bruke for å formidle teksten til lytteren. Gjennom lyttelesing med workshoplæreren som modelleser, litterære samtaler og enkle dramaøvelser utforsket deltakerne monologer og andre skjønnlitterære tekster i løpet av fellesøktene. Hver deltaker valgte seg så én av tekstene som de forberedte og deretter leste inn individuelt som «minilydbok» under produsentveiledning. Innspillingen ble gjort i et provisorisk lydstudio rigget opp på skolen for anledningen. Funnene i dette aksjonsforskningsprosjektet tilsier at lydbokproduksjon var en arbeidsform de fleste elevene likte godt, og som ga motivasjon til repetert lesing og bidro til bevisst bruk av prosodi; to viktige nøkler til leseflyt og leseforståelse (Fuchs, D., Hosp & R., 2001; Hudson, Pullen, Lane & Torgesen, 2008; Morrison & Wilcox, 2020). Alle deltakerne leste i løpet av workshopen større eller mindre tekstpartier flytende og med innlevelse, og alle leste inn minilydbøker av god høytlesningsmessig kvalitet. En tilbakemelding fra mange av deltakerne var at de ønsket mer studiotid og arbeid med flere tekster. Det anbefales derfor et lengre forløp enn vi fikk til her. Prosjektet har vært meldt til NSD på ordinær måte, med meldeskjema 137648 som ble vurdert og godkjent av NSD 13.03.21. | nob |