Opprydning i Oslo politikammer - internoppgjøret i etterkrigstiden

Abstract

Denne oppgaven omhandler behandlingen av suspenderte politimenn i Norge fra frigjøringen i 1945 til 1946. Oppgaven tar for seg arbeidet til kommisjonen som ble nedsatt i Oslo for å behandle sakene til de politimenn som ble suspendert for medlemskap i Nasjonal Samling. Oppgavens hensikt er å forklare hvordan politiets interne oppgjør etter den tyske okkupasjonen ble utført i Oslo, hvilke hensyn og kriterier som ble nedsatt for oppgjøret og hvordan disse kom til uttrykk. For å prøve å besvare denne problemstillingen er det tre områder som undersøkes i oppgaven. Oppgaven ser på om politiets egne retningslinjer for suspensjon og gransking av politimenn som ble utstedt av Politisjef Andreas Aulie kan bli observert i nemndas praksis. Det var ikke ukjent at det norske politivesenet hadde blitt satt under tungt press av okkupasjonsmakten. Problemet lå i å skille mellom hvem som av uvitenhet eller kollektivt press hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling i motsetning til dem som gjorde det av overbevisning eller opportunisme. Andre hensyn som måtte veies var om motstandsytelse som tjenestemenn hadde utført hadde mer tyngde enn tjenesten de hadde gjort for tyskerne. Oppgaven forsøker å besvare hvordan politiet forholdt seg til retningslinjene som var gitt i henhold til hensyn og unntak. Til dette formålet trekker vi fram enkeltsaker hvor vi kan observere hvilket hensyn granskingsnemndas medlemmer mente var av betydning. Et annet område som oppgaven har som mål å redegjøre for er hvordan oppgjøret ble utført i henhold til saksforløp og forholdet mellom de forskjellig instanser involvert i prosessen. Vi skal også redegjøre for utviklingen av saksbehandlingsprosessen over tid ved hjelp av kvantitative data over antall saker og de forskjellige innstillinger granskningsnemnda i Oslo vedtok i løpet av deres arbeid i perioden 28. mai 1945 til 30. september 1946. Et tredje område som oppgaven forsøker å redegjøre for er de forskjellige holdningene til oppgjøret. Hvordan var holdningene blant politimenn og hvordan skulle politiet gå videre etter opprydningen? Dette betyr mye for konsekvensene av opprydningen og ikke minst spørsmålet om politiets fremtid, blant annet om det var forsvarlig å la politimenn som hadde vært innmeldt i Nasjonal Samling bli gjeninntatt i politiet og om dette var et godt grunnlag for å gjenvinne folkets tillitt.

This thesis concerns the treatment of suspended police officers in Norway from the liberation in 1945 to 1946. This thesis deals with the commission created to investigate the officers’ suspension due to membership in Nasjonal Samling. The goal of this thesis is to explain how the internal justice in the Norwegian police after the German occupation was conducted in Oslo, which concerns and criteria were taken into account and how they were expressed. To answer these questions the thesis seeks to investigate three areas of interest. This thesis examines if the internal guidelines for the suspension and investigation of police officers given by National Police Chief Andreas Aulie can be observed in the commission’s treatment of suspended officers. It was common knowledge that the Norwegian police had been put under heavy pressure from the occupation regime to join NS. The difficulty was in separating those officers who had joined the party due to ignorance or pressure from those who had done so out of conviction or opportunism. Among other concerns was the question of whether an officer had done enough to help in the resistance movement to outweigh their service to the Germans. To help answer this question the thesis includes individual cases of officers wherein it is possible to observe which criteria and concerns the members of the commission thought should be applied. Another area this thesis seeks to examine is how the process evolved over time and the relationship between the different instances involved. As such, the thesis makes use of data collected from the total number of cases processed by the Oslo commission in the period from 28. May 1945 to 30. September 1946. The last area of interest that the thesis will examine is the different attitudes that existed regarding the cleansing of the police force. What was the opinion of the police on the whole affair and how should they move forward when it was done? This is important to understanding the consequences of the process and the place of the police in Norwegian society. The question of whether or not it was right to allow former members of NS to re-enter the police force and if this was a good way to regain the people’s trust remained.