Hide metadata

dc.contributor.authorHertveit, Bendik Tunstad
dc.date.accessioned2022-02-21T23:02:03Z
dc.date.available2022-02-21T23:02:03Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.citationHertveit, Bendik Tunstad. Den norske avisdekningen av den gresk-italienske krig og den tyske okkuperingen av Hellas under andre verdenskrig. Master thesis, University of Oslo, 2021
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/91294
dc.description.abstractNorsk presse var underlagt sterk sensur fra den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, med støtte fra NS. Fra første stund, etter okkupasjonen av Norge 9. April 1940, ble det satt i gang tiltak fra tysk side for å få betydelig kontroll og innflytelse. Fokuset mitt er på avisene, og det ble gitt retningslinjer og stilt krav om hvordan disse skulle drive sine aviser og hvordan de skulle forholde seg til nyhetsbildet rundt om i verden. Det avisene i hvert fall ikke fikk lov til var å føre motstandskampanje mot tyskerne og nazistene, og skulle tvert i mot, aller helst, utføre tysk propaganda. Hvorvidt avisene forholdt seg til de gitte reglene ble kontrollert av de tyske okkupantene og Terboven, med hjelp fra NS. Sanksjonene kunne være av den harde sorten dersom avisene ikke forholdt seg til dette. Selv om regler og retningslinjer var myntet på alle avisene, var det forskjeller på hvordan de ulike avisene forholdt seg til dette. Fritt Folk var NS sin avis, og la ikke noe skjul på sine nazistiske holdninger. Aftenposten var i utgangspunktet en såpass betydningsfull avis i Norge at tyskerne så et stort potensiale i å kunne bruke avisen til sine formål. Samtidig var det viktig for tyskerne at det ikke ble gjort for tydelig for leserne at avisen nå, under krigen, drev med tysk propagandavirksomhet. NS ønsket seg derimot en betraktelig større propaganda profil i Aftenposten. Morgenbladet på sin side forholdt seg også til retningslinjene de ble pålagt å følge, men var den av disse tre avisene som framstod mest nøytral. Av og til kunne avisen til og med framstå som motstandsvillig, og ble også nedlagt i løpet av krigen. Victor Mogens var lenge, også før krigen, kjent for sine utenrikskronikker. Men han var også kjent for sin tyskervennlige innstilling, noe som ga både han og Fedrelandslaget et rykte på seg for å være nazister. Mogens ble derimot betraktelig mindre positive til tyskerne nokså tidlig ut i krigen. I bl.a. krigsårene 1940 og 1941 skrev han kronikker og dagboknotater om det som foregikk rundt om i verden. Italia begynte sitt invasjonsforsøk mot Hellas 28. Oktober 1940, og pågikk ut på våren 1941. Dette ble i seg selv ingen stor triumf for Mussolini og Italia. Tyskerne fikk derimot bedre betalt da de begynte sitt okkupasjonsforsøk av Hellas 6. April 1940. De allierte troppene, som hadde hjulpet de lokale greske troppene, gjorde retrett i slutten av April dette året. Tyskerne fikk også kontroll på den greske øya Kreta innen 1. Juni 1940, og hadde da ekstra god kontroll på Hellas som helhet. Morgenbladet, Aftenposten og Fritt Folk, samt Victor Mogens, er de kildene jeg bruker for å se på den norske dekningen av disse hendelsene.nob
dc.language.isonob
dc.subjectNorske aviser under andre verdenskrig
dc.subjecttysk okkupasjon av Hellas
dc.subjectsensur
dc.subjectpropaganda
dc.subjectden gresk-italienske krigen.
dc.titleDen norske avisdekningen av den gresk-italienske krig og den tyske okkuperingen av Hellas under andre verdenskrignob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2022-02-22T23:00:58Z
dc.creator.authorHertveit, Bendik Tunstad
dc.identifier.urnURN:NBN:no-93868
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/91294/1/Masteroppgave-i-Historie-av-Bendik-T--Hertveit---HIS4095-H-sten-2021.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata