| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker hvilken rolle den nynazistiske ideologien spilte i det norske nynazistmiljøet på 90-tallet, og ser på miljøets ideologiske utvikling frem til i dag. På 90-tallet hadde miljøet et subkulturelt og ungdommelig preg, samtidig som det vokste frem en mer militant og ekstrem form for raseideologi, som de norske nynazistene adopterte fra svenske nynazister. Dessuten lå den klassiske nazismens innhold fremdeles som et bakteppe. Gjennom hovedsakelig kvalitativ analyse av primærkilder forsøker jeg å finne noen overordnede tendenser og utviklingstrekk i dette uoversiktlige landskapet. I besvarelsen av oppgavens første problemstilling trekker jeg dessuten inn påvirkningen fra Sverige, og forsøker å plassere noen sentrale norske ideologiprodusenter i miljøet – primært Erik Rune Hansen. Tesen er at ideologi på visse områder ble en drivkraft i miljøet utover 90-tallet, men at miljøet fremdeles ikke var robust nok til å holde seg samlet da det inntraff en fatal hendelse i 2001 som satte det på en alvorlig prøve. Jeg argumenterer videre for at svenskene hadde mye innflytelse i det norske miljøets ideologiske utvikling utover 90-tallet, og at de norske ideologiprodusentene i beste fall kan tilskrives en indirekte påvirkningskraft. Når det gjelder dagens nynazister, er de bedre organisert, men også færre, og mer eller mindre underlagt våre naboer. Oppgavens andre problemstilling reiser spørsmål ved om denne utviklingen kun skyldes svensk innflytelse eller om det er en ideologisk rød tråd å spore her til lands. Funnet er at det isolert sett er en rød tråd mellom dagens tankegods og kretsen rundt Hansen, men at sentrale norske ideologiprodusenter som ham (igjen) ikke kan krediteres annet enn en indirekte påvirkning på utviklingen. At det i det hele tatt er en utvikling å snakke om, skyldes først og fremst de svenske nynazistenes innflytelse. | nob |