Pårørendes erfaringer med bruk av GPS for hjemmeboende personer med demens. En scoping review

Abstract

Bakgrunn: Demens har en betydelig innvirkning på livet til hver person som er berørt, og kan gi en stor omsorgsbyrde for deres familier. Velferdsteknologi som varsling- og lokaliseringsutstyr blir benyttet i demensomsorgen, og en av dem er Global Positioning System (GPS). Pårørende har en sentral rolle som uformell omsorgsgiver og det vil være nyttig å ha kunnskap om hvilke erfaringer pårørende har gjort seg når deres nærmeste benytter denne teknologien. Hensikt: Å sammenfatte kunnskap om pårørendes erfaringer ved bruk av GPS til hjemmeboende personer med demens. Metode. Det ble benyttet en litteraturgjennomgang i form av en Scoping review som metode. Det metodiske rammeverket til Arksey & O’Malley ble brukt for å strukturere studien. Søk ble utført i databasene CINAHL, Medline, SweMed+ og Epistemonikos. I tillegg ble referanselister i gjennomgåtte studier undersøkt for potensielt relevante studier. Analysen er gjennomført med utgangspunkt i Clark & Braun sin metode for tematisk analyse. Resultater. Totalt 11 artikler ble inkludert. I den tematiske analysen kom det fram fire hovedtemaer: Pårørendes erfaringer og subjektive opplevelser, selve teknologien, samhandling og organisering, samt etiske aspekter. Studien viser at ved bruk av GPS til personer med demens erfarte pårørende en økt sikkerhet og trygghet. Det gav også mer ro og «sjelefred». Samtidig opplevde pårørende at det ble et sterkere avhengighetsforhold, mer ansvar og krav som førte til økt omsorgsbyrde. For at GPS skal være et godt og trygt tiltak vektlegger pårørende en god introduksjon og individuell oppfølging ved bruk av GPS som sentrale faktorer. Pårørende uttrykker behov for at deres teknologikunnskap og mestringsevne, og andre individuelle behov bør tas hensyn til og være en del av den innledende kartleggingen, samt etiske vurderinger om personvern og sikkerhet. Pårørende etterlyses også en bedre organisering av GPS-teknologi-tilbudet i primærhelsetjenesten hvor også helsepersonell sin kunnskap om tjenestetilbudet må styrkes. Konklusjon. GPS er et tiltak i demensomsorgen som gir pårørende avlastning, samtidig som det har utfordringer. Pårørende erfarer selv å ha en nøkkelrolle for utforming og bruk av GPS til personer med demens. Det å ha en individuell tilnærming og å se hele familiens behov og å tilby GPS til rett tid er viktige forhold. Etiske dilemmaer mellom personvern og sikkerhet bør løftes frem ved bruk av GPS til personer med demens. Nøkkelord: Pårørende, GPS, demens, velferdsteknologi, hjemmeboende, primærhelsetjenesten

Background: Dementia has a significant impact om the lives of every person affected and can place a heavy burden on the care of their families. Welfare technology as warning and location equipment is used in dementia care, and one of them is the Global Positioning System (GPS). Relatives have a central role as an informal caregiver, and it will be useful to have knowledge of what experiences relatives have had when their loved ones use this technology. Prpose: To summarize knowledge about relatives' experiences of using GPS for people with dementia living at home. Method: A literature review in the form of a Scoping review was used as a method. The methodological framework of Arksey & O'Malley was used ta structure the study. Searches were performed in the databases CINAHL, Medline, Swemed+ and Epistemonikos. In Addition, referance liss in reviewed studies were examined for potentially relevant studies. The analysis is based on Clark & Braun's method for thematic analysis. Results: A total of 11 articles were included. In the thematic analysis, four main themes emerged: Relatives' experiences, the technology itself, interaction, and organization, as well asethical aspects. The study showes that by using GPS for peopleThe study shows that by using GPS for people with dementia, experienced relatives increased safety and security. It also gave more “peace of mind”. At the same time, relatives experienced that there was a stronger dependency, more responsibility and demands that led to an increased care burden. For GPS to be a good and safe measure, relatives emphasize a good introduction and individual follow-up when using GPS as key factors. Relatives express a need for their technology knowledge and coping ability, and other individual needs to be considered and be a part of the initial survey, as well as ethical assessments of privacy and security. Relatives are also called for a better organization of the GPS technology offering from the primary healthcare, where healthcare worker’s knowledge of the service offering must also be strengthened. Conclusion: GPS is a measure in dementia care that provides relatives with relief, at the same time as it has challenges. Relatives themselves experience a key role in the design and use of GPS for people with dementia. Having an individual approach and seeing the needs of the whole family and offering GPS at the right time are important factors. Ethical dilemmas between privacy and security should be highlighted when using GPS for people with dementia