| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har formålet vært å utforske hvordan TikTok, som er en sosial videodelingstjeneste, inngår som verktøy og sosialt rom for unge jenters identitetsprosjekter. Dette har jeg gjort ved å finne ut hvordan ungdommene bruker Tiktok. Oppgaven sentrerer seg rundt hvilke strategier som blir benyttet i deres selvpresentasjon, basert på selvpålagte grenser og begrensninger. Utfra dette fikk jeg tak i ungdommenes refleksivitet i deres identitetsprosjekt. Refleksjoner bak utvelgingsprosessen av det de velger å dele eller ikke dele om seg selv offentlig er lagt stor vekt på. Oppgaven har en kvalitativ metodisk tilnærming og baserer seg i hovedsak på datamateriale fra semistrukturerte intervjuer. Disse ble gjennomført med fem 15 år gamle jenter. Intervjumaterialet ble analysert ved bruk av Tematisk analyse og oppgaven formidler mønstre i materialet i relasjon til oppgavens problemstilling. Det teoretiske bakteppet er preget av et sosiologisk perspektiv og baserer seg på moderne teorier hvor konstruksjon og utøving av identitet anses som situerte praksiser tilpasset kultur og kontekst. Forståelsen av identitet som kontekstavhengig og foranderlig tar utgangspunkt i teoretikere som Zigmund Bauman (2000, 2013), Erving Goffman (1992), Anthony Giddens (1991) og Ulrich Bech (1992). Begrepene refleksiv identitet, selvpresentasjon og inntrykkshåndtering, choice biography, modernitet og selvidentitet rammer inn bakenforliggende prosesser relatert til sosial samhandling og utgjør oppgavens teoretiske bakgrunn og overordnede utgangspunkt. Videre sammenfatter oppgaven nyere forskning og perspektiver på ungdom og sosiale medier. Funnene i studien er tolket dithen at TikTok fungerer som både en sosial arena, samt et hverdagsrom, som vil si at TikTok gjør grensene mellom interaksjon online og offline flyende. Det er dette som gjør at den skiller seg ut fra andre sosiale medier ved at den i tillegg til å være en sosial arena også er kommunikasjonsmiddel, kilde til lek og underholdning i hverdagen. Videre vises det at jentene benytter inntrykkshåndtering i en refleksiv prosess i deres selvpresentasjon. Til slutt er min tolkning at ungdommene er i en pågående prosess av å bygge en følelse av biografisk kontinuitet gjennom refleksive biografier for å få den stabile oppfatningen av selvidentitet. Det vil si at jentene utprøver, utfordrer og reflekterer rundt sin egen identitet. I deres identitetsprosjekt kan TikTok sees som et verktøy til å ytterligere stimulere og utfordre deres refleksive biografi. Dette er sett i lys av modernitetsteori. | nob |