Brukerinvolvering i designprosesser : en kvalitativ studie av læreres deltakelse i designet av et læringsforløp

Abstract

Denne studien er basert på ønsket om å forstå hvordan man tilrettelegger for å la sluttbrukere delta aktivt i designprosesser. I lys av sentrale begreper og metoder innen brukerinvolvering i designprosesser, kombinert med noen begreper fra aktivitetsteorien, har jeg sett på hvordan et utvalg lærere er inkludert i designprosessen av et læringsforløp. Til tross for en lang tradisjon med brukerinvolverte designprosesser i Skandinavia, er det fortsatt store utfordringer knyttet til hvordan sluttbrukerne inkluderes og hvordan deres innspill følges opp. Med et ønske om å tilegne meg verdifull kunnskap på området, har jeg studert bruken av artefakter, posisjonering og form for brukerinvolvering. Empirien for oppgaven er hentet fra MIRACLE-prosjektet, et forskningsprosjekt styrt av InterMedia, et senter under Utdanningsvitenskaplig Fakultet ved Universitetet i Oslo. Prosjektet går ut på å designe et læringsforløp med temaet fornybar energi, for videregående skoleelever, som resulterer i en utstilling ved Norsk Teknisk Museum som en integrert del i læringsforløpet.

Tema for oppgaven er lærernes rolle i designprosessen og deres samspill med hverandre og forskerne i prosjektet. Hovedproblemstillingen er: Hvordan har lærerne blitt inkludert i designprosessen og hvordan strukturerer det deres innspill? Hvordan artefakter medierer samtalen, lærernes posisjonering, og hvordan metodene for brukerinvolvering setter grenser for lærernes bidrag, vil belyses.

Jeg har benyttet meg av kvalitativ metode, der designeksperiment er den overordnede tilnærmingsmodellen. Interaksjonsanalyse er brukt som metode for å analysere og strukturere empirien. Datamaterialet består primært av videoopptak av samlingene der lærerne er til stede. Jeg har analysert interaksjonen basert på videoopptakene og møteinnkallingene. Datainnsamlingen skjedde i 2011 og jeg var selv til stede og bidro underveis.

Det er sentrale funn i oppgaven. Lærerne får en større forståelse av artefakter som de får teste ut på et tidlig stadium med klare mangler. Lærerne posisjonerer seg som eksperter, både i henhold til elevenes kompetanse og faglige nivå, samt design av det pedagogiske læringsforløpet. Deres ekspertise legitimeres imidlertid av forskerne kun ved innspill relatert til elevenes kompetanse og det faglige nivået. Metodene for brukerinvolvering er enkle og tradisjonelle, mer eksperimentelle metoder kunne fremmet en tydeligere fellesforståelse av ønsker for prosjektet.