Ungdoms kognitive emosjonsreguleringsstrategier under Covid-19-pandemien

Abstract

Sammendrag Forfatter: Raymond B. Stangenes Tittel: Ungdoms kognitive emosjonsreguleringsstrategier under COVID-19-Pandemien Veileder: Gertrud S. Hafstad (hovedveil.), Krister W. Fjermestad (biveil.) Bakgrunn. Hensikten med denne hovedoppgaven var for det første å undersøke hvilke kognitive emosjonsreguleringsstrategier (KER strategier) en normalpopulasjon av norske ungdommer bruker, under COVID-19-pandemien (problemstilling en). For det andre var et tilleggs fokus å undersøke hvordan disse KER strategiene er relatert til psykisk helse under COVID-19-pandemien (problemstilling to). Emosjonsregulering antas å ha en nøkkelrolle i utvikling av resiliens og risiko for psykopatologi i barndom og ungdomstiden. Det eksisterer et nåværende kunnskapshull i hvilke KER strategier norsk ungdom bruker, og hvilken sammenhengen bruken av KER strategier har med psykisk helse. Metode. Denne hovedoppgaven er basert på spørreskjema, som inneholdt mål på kognitive emosjonsreguleringsstrategier samt psykisk helse. Utvalget bestod av 3575 norske ungdommer. For å undersøke problemstillingen en ble det utført deskriptiv analyse av bruken av KER strategier, og en independent sample t-test for å undersøke kjønnsforskjeller. For å undersøke problemstilling to ble det utført korrelasjonsanalyse og multippel regresjons analyse for å undersøke sammenhengen mellom KER strategier på psykisk helse. Resultater. Funnene som fremkommer av problemstilling en fant generelt at de mer hensiktsmessige KER strategiene (sette i perspektiv, planlegging) ble rapportert oftere brukt enn de mer uhensiktsmessige (katastrofetenkning, bebreidelse av andre). Unntaket var rapportering av strategien grubling som hadde et relativt høyt gjennomsnitt, sammenlignet med de andre uhensiktsmessige KER strategiene. KER strategien som ble mest brukt på tvers av kjønn var aksept, mens KER strategien som ble rapportert minst brukt var katastrofetenkning. Funnene viste også en signifikant kjønnsforskjell i bruken av alle KER strategiene, med unntak av bebreidelse av andre og aksept. Funnene som fremkommer av problemstilling to, fant at alle KER strategiene hadde en signifikant sammenheng med rapportering av psykisk helse, med unntak av bebreidelse av andre og aksept. KER strategiene som hadde sterkest sammenheng med psykisk helse var strategiene katastrofetenkning, selvbebreidelse og grubling.

Abstract Author: Raymond B. Stangenes Title: Adolescents cognitive emotion regulation strategies under The COVID-19-Pandemic Supervisor: Gertrud S. Hafstad (primary), Krister W. Fjermestad (secondary) Background. The purpose of this thesis was first to research which cognitive emotion regulation strategies (CER strategies) a normal population of Norwegian adolescents use under the COVID-19-pandemic (thesis question one). Second, an additional focus was to understand how these CER strategies are related to mental health during the COVID-19-pandemic (thesis question two). Emotion regulation is assumed to have a key role in the development of resiliency and risk for psychopathology during childhood and adolescence. It currently exists a knowledge gap in which CER strategies that Norwegian adolescents use, and of the association between their use of these strategies and their mental health. Method. This thesis is based on questionnaires, that contained measures on CER strategies, and psychological health. The sample consisted of 3575 Norwegian adolescents. To investigate thesis question one, a descriptive analysis of the use of CER strategies was performed, and an independent sample t-test was used to research gender differences. To investigate thesis question two, a Pearsons correlational analysis was used to investigate the association between CER strategies and mental health, and a multiple regression analysis was performed to predict the effect of CER strategies on mental health. Results. Addressing thesis question one, the results of the descriptive analysis found in general that the more adaptive CER strategies (put into perspective, planning and others) was reported more often to be used, than the more maladaptive strategies (catastrophizing, blaming others and others). The exception was the reporting of the CER strategy rumination, that had a significant higher mean, compared to the other maladaptive strategies. The CER strategy that was most used for both genders was acceptance, while the CER strategy that was reported least used was catastrophizing. It was a significant gender difference in the use of all CER strategies, except blaming others and acceptance. Addressing thesis question two, the results showed that all the CER strategies had a significant association with psychological health, with the exceptions of blaming others, and acceptance. The CER strategies that had the strongest association with psychological health, was catastrophizing, self-blame and rumination.