| dc.description.abstract | Tema for denne studien er innføringen av nytt læreplanverk, Fagfornyelsen. I studien rettes oppmerksomheten mot hvordan arbeidet med innføringen av nytt læreplanverk blir ledet, samt mot hvilke utfordringer som oppstår i praksisfeltet når kollektiv læring skal utvikles. Undersøkelsens problemstilling er: Hvordan bidrar skoleledere i arbeidet med innføringen av Fagfornyelsen, og hvilke utfordringer står de overfor når det gjelder å utvikle kollektiv læring i eget personale? Undersøkelsen er gjennomført som en kvalitativ studie, og for å få svar på problemstillingen har jeg intervjuet to skoleledere og to lærere, i tillegg har jeg foretatt en begrenset dokumentanalyse av Meld. St. 28 (2015 -2016) Fag – Fordypning – Forståelse, da med hovedvekt på kapittel 7, samt av to aktuelle dokumenter fra de to kommunene hvor informantene arbeider. Intervjuene jeg har gjennomført har gitt meg et lite innblikk i en liten del av praksisfeltet. Kun fire skoler og to kommuner er representert i min studie, jeg kan derfor ikke generalisere til alle skoler og kommuner i Norge. Likevel gir min studie et lite innblikk i hvordan praksisen kan være. Dokumentanalysen viser noen føringer som finnes når det gjelder innføringen av ny læreplan, og peker på hva som bør være skolenes og kommunenes praksis. Studiens teoretiske rammeverk er Goodlad`s (1979) læreplanteori, Røviks (2014) translasjonsteori, Spillane`s (2006) distribuerte ledelsesform og Paulsens (2021) tillitsbaserte ledelse, samt læring i organisasjoner – med hovedvekt på Senge (1999) og hans fem disipliner for utvikling av organisasjoner. Studien viser at alle informantene har erfaringer med læreplanarbeid, og at de etter hvert har opparbeidet seg god erfaring på området. Alle fire informantene uttrykker at innføringen av forrige læreplan, Kunnskapsløftet, var krevende, om enn på ulikt vis. Ved innføringen av Fagfornyelsen har samtlige av informantene en mye mer positiv opplevelse av arbeidet, og arbeidet med den nye læreplanen har ført til et stort engasjement ved skolene til informantene. Ut fra dataene jeg har tilgjengelig, fant jeg at skoleledelsen bør legge til rette for og lede arbeidet med innføringen av nytt læreplanverk. Det fremstår som nødvendig for at skolene skal lykkes i dette arbeidet. I tillegg bør skoleledelsen anvende ulike former for ledelse, for å kunne bidra best mulig inn i arbeidet. Funn i min studie tyder på at skoleledelsen ved enkelte av skolene har kompetanse til å anvende de ulike formene for ledelse som må til for å lykkes med innføringen av nytt læreplanverk. Teoriene om lederegenskapene som kreves for å lede skoler som lykkes, stemmer overens med mine funn. Andre funn i min studie derimot, viser at ved enkelte skoler ser det ut til at skoleledelsen ikke har de samme lederegenskapene eller manglende kompetanse til å anvende ulike former for ledelse. Det kan ha betydning for hvordan disse skolene vil lykkes med innføringen av nytt læreplanverk. Resultatene i studien viser at skoleledere står overfor en del utfordringer når det gjelder å utvikle kollektiv læring i eget personale. Funnene mine tyder på at det er en del «strekk innad i laget» - både mellom skoler og innad på skoler. Evalueringen som er gjort til nå av Fagfornyelsen, viser også til at det er «strekk i laget» innad på skoler. Spenningene i det kan få utslag for hvordan arbeidet håndteres videre ved disse skolene. | nob |