| dc.description.abstract | Betydningen av at ansatte i skolen lærer og utvikler seg sammen, har fått en fremtredende plass i dagens utdanningspolitiske landskap. Skoleledere tilegnes en nøkkelrolle i dette landskapet: Det forventes at de tilrettelegger for at det skjer kollektiv læring i profesjonsgruppene (Meld. St. 21 (2016 – 2017)). I denne studien rettes fokuset mot ledelse av kollektiv profesjonsutvikling i skolen. Studien er en kvalitativ casestudie av hvordan skoleledere har erfart arbeidet med kollektiv profesjonsutvikling på egen skole i et kommunalt initiert utviklingsprosjekt Video to Support Excellence in Teaching (VIST) der eksterne aktører fra universitets- og høgskolesektoren er involvert. Hensikten har vært å bidra med innsikt i skolelederes erfaringer med ledelse av kollektiv profesjonsutvikling i samarbeid med eksterne aktører, samt bidra til økt forståelse av hvilke faktorer lederne oppfatter kan hemme eller fremme utviklingsarbeidet. Det analytiske rammeverket i oppgaven omfatter blant annet perspektiver på læring og læring i organisasjoner, kjennetegn ved skolen som organisasjon og perspektiver på ledelse og ledelsespraksiser som fremmer kollektiv utvikling. Datamaterialet kommer fra semistrukturerte intervjuer med fem skoleledere. Et sentralt funn er at lederes evne til å transformere «utenfra-satsingen» til å bli en kontekstbasert og lokal «innenfra-satsing», får betydning for resultatet. Ledere som vier innsats og oppmerksomhet på lokale prosesser for å skape sammenheng og mening når det eksterne prosjektet skal brukes i utviklingsarbeidet på skolen, opplever at arbeidet setter spor, mens ledere som er mindre direkte involvert, erfarer at satsingen får lite verdi for organisasjonen. Det kan se ut som om lederes evne til å etablere nødvendig legitimitet og et profesjonelt motivasjonsklima rundt læringsarenaene i det aktuelle utviklingstiltaket, får betydning for resultatet. Et annet sentralt funn er betydningen av lederes involvering av lærerne i utviklingstiltak, og at lederne er tett på de kollektive arenaene hvor de kommuniserer begrunnelser for og er i dialog om målene med den aktuelle satsingen. Ledere som vier dette lite oppmerksomhet, erfarer at de mister «grepet» på utviklingsarbeidet. Det kan se ut til at det krever ekstra stor oppmerksomhet og innsats av ledere på VIST-skoler å tette koblingene mellom de ulike nivåene og seksjonene på skolen, dersom satsingen skal få betydning for «hele» organisasjonen. Dersom ledere ikke er tilstrekkelig oppmerksomme på dette, kan det oppstå et ledelsesvakuum. I enkelte av casene viste funnene at VIST-prosjektet med sitt utgangspunkt i enkeltlæreres læring knyttet til undervisningspraksis i utvalgte fag, er med på å forsterke løse koblinger mellom skolens ledelse og lærere, og mellom skolens ulike fagseksjoner. | nob |