| dc.description.abstract | Accountabilityinnretninger som fenomen opptrer i en rekke lands skolesektorer, også i Norge. I designet av styring og kontroll i skolesektoren er ansvaret for kvalitet i skolen delegert til skoleeier, det vil si. i all hovedsak fylker og kommuner. Skoleeierne har imidlertid i ulik grad innrettet sitt lokale system for å følge opp ansvaret for resultater, strukturer og prosesser i ulike skoler. By kommune er et av de klareste eksemplene på et lokalt accountability-regime i en norsk samfunnskontekst. Selv om det har vært endringer i styringen av skolene i By fylke de siste par tiårene, kan det over tid sies å ha blitt utviklet en accountabilitykultur i måten skoleeier følger opp den enkelte skole. I denne masteroppgaven fokuseres det på videregående skoler som har faste møter mellom en representant for By fylke og ledelsen på den enkelte skole, noe som genererer et accountabilitytrykk. Spørsmålet er hvordan lærerne som er organisert i fagseksjoner oppfatter dette acountabilitytrykket. Vår forskning handler om kvalitetsvurdering sett opp mot bearbeiding av elevresultater. Studien er en tverrsnittsstudie med kvantitativ tilnærming. Fenomenet belyser accountabilitytrykket ved bearbeiding av elevresultater i forhold til utvikling, læring og kontroll. For å få svar på dette er det gjennomført en spørreundersøkelse der lærernes persepsjon av skoleledelsens bidrag for anvendelse av elevresultater danner grunnlag for våre funn. Det sentrale ligger i sammenligningen av en skole med lave inntakspoeng -Monolitten Videregående skole, og en skole med høye inntakspoeng - Formatoriet Videregående skole. Bakteppet for lærernes persepsjon av skoleledelsen anvendelse av elevresultater er ment for å predikere i hvilken grad de ulike skolene arbeider for utvikling, læring og kontroll. Dette ses samtidig i lys av hvilken utviklingskultur som er etablert ved de ulike skolene. Med et styringsprinsipp som ligger til grunn i By fylke, basert på New Public Management og accountability, ønsker vi med vår masteroppgave å belyse i hvilken grad accountabilitytrykket gjør seg gjeldende for kvalitetsvurderingen. Resultatene gir en indikasjon på at det eksisterer en produktiv utviklingskultur ved begge skolene, selv om sprik forekommer. I forbindelse med kvalitetsvurdering for anvendelse av elevresultater indikerer våre funn at skoleledelsen og lærerne varierer bruken av logikkene faglig-profesjonelt ansvar og prestasjonsorientert. Våre funn, basert på hypotesetestingen har gitt belegg for å si at det er betydelige forskjeller mellom skolene langs en rekke dimensjoner ved skolens arbeid med elevresultater. Våre funn viser blant annet at accountabilitytrykket oppleves som forskjellig ved Monolitten Videregående skole, og Formatoriet Videregående skole. Masteroppgaven dokumenterer således hvordan et lokalt accountabilityregime kan påvirke skoler i forskjellig retning. Implikasjoner for praksis og videre forskning drøftes. | nob |