“One size does not fit all”: En studie av språkferdigheter blant flerspråklige barn og unge

Abstract

Avhandlingen er skrevet innenfor det spesialpedagogiske fagområdet og er utført ved Institutt for spesialpedagogikk, Det Utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Storbyuniversitetet og Statped. Et utgangspunkt er at kunnskap om hva som karakteriserer språkferdigheter i flerspråklige utvalg fordrer å undersøke ferdigheter både på første- og andrespråket over et visst aldersspenn. Utvalgene representerer seks språkgrupper i aldersgruppene seks til tretten år. Fem måleinstrumenter undersøker norskspråklige ferdigheter og de samme måleinstrumentene er oversatt og tilpasset til seks førstespråk for å undersøke førstespråket. Det samlede utvalget har stigende skårer på alle tester ved økende alder på både første- og andrespråket. Dette indikerer ikke bare at de har kompetanse på begge språk, men også at kompetansen på både første- og andrespråket øker med alderen. Vi undersøkte vokabularferdigheter ut fra en forståelsesramme om at vokabularferdigheter er distribuerte mellom første- og andrespråket. Vi undersøkte derfor vokabular ut fra en prosedyre hvor barn og unge fikk uttelling for kompetanse dersom de kan ordet på ett språk: en konseptuell skåre. Forskjellene mellom flerspråklige og enspråklige normutvalg ble vesentlig mindre eller forsvinner helt når en konseptuell skåre beregnes for reseptive vokabularferdigheter. Forskjellene blir også vesentlig mindre for ekspressive vokabularferdigheter. Dette mønsteret er gjeldende i alle seks språkgrupper og i aldersgruppene fra seks til tretten år. Forskjellene mellom flerspråklige og enspråklige normutvalg kan derfor forklares utfra kartleggingsprosedyrer og ikke vokabularkompetanse. I artikkel 2 blir tester for fonologisk minne (ordspenn og setningsrepetisjon) undersøkt. Utvalget viser signifikant høyere skårer for ordspenn på førstespråket sammenlignet med andrespråket. Denne relative styrken på førstespråket ble identifisert i alle seks språkgrupper. Resultatene for testen setningsrepetisjon avdekker langt på vei de samme forskjellene som vokabularferdigheter i artikkel 1. De to testene for fonologisk minne måler dermed svært ulik kompetanse. I artikkel 3 undersøkes om testen setningsrepetisjon kan ha kvaliteter som en mulig screeningtest for språkferdigheter. Resultatene viser at setningsrepetisjon predikeres av vokabular, grammatikk og fonologisk minne på både første- og andrespråket. Ordspenn målt på førstespråket predikerer setningsrepetisjon også på andrespråket. Ordspenn synes derfor l å fange opp underliggende kognitive ferdigheter av betydning for språkferdighetene både på første- og andrespråket. Resultatene viser at setningsrepetisjon gjennomført på begge språk kan avdekke risiko for språkvansker, mens enspråklige normer kan innebære en vesentlig feilkilde. Avhandlingen viser at å undersøke andrespråket alene ikke gir tilstrekkelig innsikt i språkkompetansen til flerspråklige barn og unge. Det er også et hovedfunn at det er signifikant forskjeller mellom språkgruppene hvorvidt de har en styrke på første- eller andrespråket.