Verdien av mening og meningsløshet

Abstract

I denne artikkelen tar vi for oss meningens filosofi og psykologi med Einar Duenger Bøhns teori om mening som utgangspunkt. I den populærfilosofiske boken «Meningen med livet» (Bøhn, 2019) har Bøhn nemlig brakt meningsdebatten på banen i norsk filosofi. Den positive teorien er at meningen med livet er forbedring. Målet med denne artikkelen er å fortsette samtalen om mening og i forlengelsen av dette nyansere forståelsen av meningsløshet. Artikkelen er strukturert som følger: Først skisserer vi Bøhns positive teori. Deretter fremmer vi en kritikk som gir momentum til videre refleksjoner om det meningsløse. Vi innfører så et nytt begrep: det meningsnøytrale. Avslutningsvis gjør vi oss noen tanker om hvordan vi bør forholde oss til mening. Vi konkluderer med at mening og meningsløshet er komplementære størrelser, og at det kan være grunner til å hevde at meningsløshet ikke er et ubetinget onde, og at mening ikke er et ubetinget gode.

This article considers the philosophy and psychology of meaning with Einar Duenger Bøhnstarting point. In the popular philosophical book «The Meaning of Life» (Bøhn, 2019), Bøhn has brought the debate of meaning to the center stage of Norwegian philosophy. His positive account is that the meaning of life is improvement. The aim of this article is to continue this conversation about meaning, and in the extension of this, present nuances to meaninglessness. This article proceeds as follows: First, we outline Bøhna critique that gives us momentum for further reflections on the meaningless. We then introduce a novel concept: the meaning neutral. Finally, we discuss how we should relate to meaning. We conclude that meaning and meaninglessness are complementary phenomena and that there may be reasons to claim that meaninglessness is not an unconditional evil and that meaning is not an unconditional good.