Naturens mulighetsrom: En kvalitativ studie av pasienters opplevelse av natur i psykologisk behandling

Abstract

Forfattere: Nora Johansen Øverby og Vår Hepsø Guldvog. Tittel: Naturens mulighetsrom: En kvalitativ studie av pasienters opplevelse av natur i psykologisk behandling. Veiledere: Margrethe Seeger Halvorsen (hovedveileder) og Nora Nord Rydningen (biveileder). Forskningsspørsmål: Hvordan opplever pasienter det å være i naturen som en del av et behandlingstilbud og hvilke terapeutiske muligheter erfarer de i møtet med naturen? Bakgrunn og formål: Forskningsfunn gir økende støtte for naturens positive effekter på psykiske helse. Både i Norge og internasjonalt vokser det frem behandlingsformer som på ulike vis benytter natur i behandling av psykiske lidelser. Det er behov for mer kunnskap om prosessene som disse naturterapiene virker gjennom. Gjennom denne studien vil vi undersøke hvordan pasienter opplever det å være i naturen når dette inngår som et element i en helhetlig psykologisk behandling innen spesialisthelsetjenesten i Norge. En økt forståelse for pasienters førstehåndsopplevelser vil være med på å gi kunnskap om hvilken rolle naturen kan spille som ledd i psykologisk behandling og prosessene naturen virker gjennom. Informantene er rekruttert fra en pasientgruppe som ikke har oppnådd tilstrekkelig tilfriskning av tidligere psykoterapi og et av sideformålene er å undersøke hva naturintervensjoner kan bidra til for denne pasientgruppen. Metode: Oppgaven er et selvstendig og egeninitiert forskningsprosjekt av forfatterne selv. Studien anvender kvalitativ metode og har et eksplorerende design. Forskerne gjorde semistrukturterte intervjuer med 7 pasienter som har friluftsliv som en komponent i et helhetlig behandlingstilbud. Det meningsbærende innholdet fra intervjuene er analysert med bruk av tematisk analyse. Resultater: Funnene fra analysen resulterte i fire hovedtemaer. Disse er fremstilt som ulike opplevelseslandskap: 1) Det sansende landskapet, 2) Det levende landskapet, 3) Det erkjennende landskapet og 4) et område kalt mellommenneskelige prosesser. Det sansende landskapet representerer opplevelser knyttet til milde, beroligende følelser gjennom tilstedeværelse og sansing av naturen. Det levende landskapet representerer sterke, vitale opplevelser hvor informantene kommer i kontakt med en styrke eller en livskraft i seg selv. Det erkjennende landskapet kjennetegnes av å komme i kontakt med smertefulle følelser, samt å arbeide med å forstå og gi mening til disse opplevelsene. Mellommenneskelige prosesser har virket inn i alle landskapene og temaet handler om hvordan det å være flere sammen påvirker opplevelsene i naturen. Konklusjon: Hovedfunnet i studien er at pasientene hadde varierte og betydningsfulle opplevelser i naturen. Deler av disse opplevelsene samvirket og fasiliterte prosesser i andre deler av behandlingen. Resultatene understøtter deler av teorien og empirien på feltet som omhandler naturens evne til å skape beroligende, men også vitale opplevelser. I tillegg utvider resultatene feltet gjennom å vise hvordan naturen kan være en arena for å komme i kontakt med og bearbeide smertefulle følelser og interpersonlige mønstre. Studien viser hvordan enkelte kontekstuelle faktorer spiller inn på opplevelsene i naturen og det drøftes hva ved dette som kan være betydningsfullt i en behandlingskontekst. Vi avrunder med å foreslå noen kliniske implikasjoner for innlemming av natur i psykologisk behandling og belyser hvordan dette kanskje kan være betydningsfullt for pasienter som ikke tidligere har oppnådd bedring av samtaleterapi.