| dc.description.abstract | Bakgrunn: Psykisk vold er et alvorlig samfunnsproblem, og er den mest fremtredende formen for vold i nære relasjoner, særlig i parforhold. Vold i nære relasjoner rammer kvinner hardest, og kvinner er mest utsatt for alvorlig skade og død. Vold i parforhold har dermed historisk sett blitt omtalt som kvinnemishandling. Ut fra sosial rolleteori kan man derfor anta at kjønnsrolleforventninger vil ta form som kjønnsstereotypier om en mannlig overgriper og et kvinnelig offer. Problemstilling: Kjønnsrolleforventninger vil være med på å påvirke et terapiforløp og dette er derfor en problemstilling som psykologer og andre hjelpende aktører må være bevisst. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan kan sosiale rolleforventninger knyttet til emosjonsutrykk og kjønn være med på å påvirke vår forståelse av voldssituasjoner i parforhold? Metode: Studien var utformet som et eksperiment (2 x 2 mellomfaktordesign) med utgangspunkt i to historier som presenterte perspektivene til henholdsvis en «overgriper» og et «offer». De to aktørene ble kalt for Lars og Elin. Faktorene som ble manipulert var rekkefølgen på historiene (i.e., hvorvidt man leste overgriper-historien først eller sist) og kjønn på aktørene i de to rollene (i.e., Lars og Elin som overgriper eller offer). Det endelige utvalget (n = 588, 169 menn), hvorav 98 var psykologer eller profesjonsstudenter i psykologi, deltok i studien gjennom én av fire betingelser. Resultater: Analysene tydet på at man vurderer atferd ut fra kjønnsrolleforventinger og at man derfor ser på atferd fra menn og kvinner ulikt, selv om aktørenes rolle og situasjon er identisk. De generelle trekkene tyder på det er mindre aksept for at menn utrykker maktemosjoner i rollen som overgriper, samtidig som at man har mindre sympati med menn som uttrykker avmaktsemosjoner i rollen som offer. Psykologer/ profesjonsstudenter viste større grad av sympati med offeret, uavhengig om det var Lars eller Elin, men viste generelt de samme fortolkningsskjevhetene som det øvrige utvalget. Konklusjon: Ut fra sosial rolleteori konkluderes det med at menn har mindre handlingsrom for å uttrykke seg emosjonelt, og dette har kliniske implikasjoner for psykologrollen. | nob |