Utprøving av en ny intervensjon i det norske barnevernet for å øke foreldres sensitive omsorg: Attachment and Biobehavioral Catch-up Intervention (ABC) - resultater fra en pilotstudie

Abstract

Forfattere: Tonje Naas Kullerud og Cathrine Abbasi Kråkenes. Tittel: Utprøving av en ny intervensjon i det norske barnevernet for å øke foreldres sensitive omsorg: Attachment and Biobehavioral Catch-up Intervention (ABC) – resultater fra en pilotstudie. Veiledere: Heidi Jacobsen (hovedveileder) og Vibeke Moe (biveileder). Bakgrunn og mål: Omsorgssvikt i tidlige barneår har alvorlige konsekvenser for psykisk og fysisk helse, samt funksjon på flere områder. Barnets første leveår er preget av store utviklingsmuligheter, men innebærer også en sårbarhet. For god utviklingsstøtte er barnet blant annet avhengig av omsorgsgiverens sensitivitet overfor deres behov. I tillegg til konsekvensene for den enkelte, har også omsorgssvikt store samfunnsmessige omkostninger. I Norge har det kommunale barnevernet ansvar for å følge opp de minste barna som befinner seg i risiko for å bli utsatt for omsorgssvikt, og barnevernloven stiller krav om at tiltak skal være bygget på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag. Likevel er tilgangen på passende tiltak for denne mottakergruppen i det norske barnevernet begrenset. Attachment and Biobehavioral Catch-up Intervention (ABC) er en evidensbasert intervensjon for sped- og småbarnsfamilier i risikogruppen. Intervensjonen har i amerikanske studier blant annet vist å øke foreldrenes grad av sensitive omsorg. En virksom faktor for denne endringen antas å være øyeblikkskommentarer som foreldreveiledere retter mot foreldres atferd. Denne oppgaven ønsket å undersøke utviklingen i foreldreveiledernes øyeblikkskommentarer, utviklingen i foreldrenes sensitivitet og sammenhengen mellom disse to faktorene. Metode: Totalt 11 foreldreveiledere leverte ABC-intervensjonen til 27 familier med barn i alderen 6 til 24 måneder i forbindelse med en pilotstudie gjennomført ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør (RBUP). Forfatterne av denne oppgaven bidro i datainnsamlingen gjennom å kode foreldreatferd, og veiledet i tillegg ansatte i barnevernet. Øyeblikkskommentarer ble målt gjennom et fem minutter langt videoklipp, og kodet i henhold til et kodesystem utviklet av ABC-forskningsgruppen. Foreldresensitivitet ble målt gjennom et syv minutter langt videoklipp av samspill og ble kodet basert på de kvalitative skalaene fra «The Observational Record of the Caregiving Environment» (ORCRE). Flernivåanalyser ble gjennomført for å undersøke problemstillingene. Resultater: Vi fant en signifikant økning i både hyppigheten og kvaliteten på foreldreveiledernes øyeblikkskommentarer i løpet av deres opplæringsperiode. Vi fant også en signifikant økning i foreldres sensitivitet i løpet av intervensjonen. Det ble derimot ikke funnet en signifikant sammenheng mellom øyeblikkskommentarer og målt foreldresensitivitet. Konklusjon: Funnene fra denne oppgaven indikerer at grad av foreldresensitivitet er mulig å endre gjennom intervensjon, og at ABC-intervensjonen kan være egnet i det norske barnevernet. Foreldreveilederne som deltok i studien lærte seg metoden relativt raskt, og innenfor opplæringsperioden. Disse funnene gir økt kunnskap om måter man kan hjelpe sped- og småbarnsfamilier i risiko under oppfølging av barneverntjenesten. Det er nødvendig med empirisk utprøving av virksomme intervensjonselementer rettet mot denne målgruppen, og våre resultater viser at en videre evaluering av ABC-intervensjonen i norsk kontekst vil være gjennomførbar og meningsfull.