Individuell læring, avlæring og organisasjonsendringer - En litteraturstudie om forholdet mellom læring, avlæring og endring i et kunnskapsperspektiv

Abstract

Denne studien utgjør et bidrag til forståelsen av læring, avlæring og organisasjonsendringer. Sammen utgjør de et fagfelt som er lite utforsket, men som har et stort potensial. Studien ser på diskusjonen rundt individuell læring og avlæring. Den forsøker å forstå individuell avlæring bedre ved å gå dypere inn i kunnskapsbegrepet. Målet er derfor å bruke denne bedrede forståelsen til å bedre lykkes med endringer i organisasjoner i fremtiden. Studien består av en teoretisk utredning av avlæringsbegrepet, sammensetning av en ny teoretisk forståelse av individuell avlæring og en narrativ litteraturanalyse for å teste teoriens forklaringsevne. Basert på oppgavens teoretiske tilnærming identifiseres det tre former for individuell avlæring utledet fra tre former for individuell læring. Disse tre avlæringsformene sees i lys av organisasjonsendringer som drivere av læring og endring i midtfasen av en endringsprosess. Avlæringsprosessene sees også i lys av hva som trigget endringsprosessen, tidsdimensjon for den, og motstand mot endringer. Avlæringsprosessene ser ut til å passe godt for å forklare hvordan motstand mot endring kan arbeides med. Det har blitt identifisert seks overordnede barrierer for individuell motstand mot organisasjonsendringer. Diskusjonsdelen ønsker å forstå hvordan disse nye avlæringsprosessene kan brukes til å forklare hvordan disse barrierene er satt sammen, og hvordan de kan brytes ned gjennom avlæring. Studien er utformet som en teoretisk-orientert narrativ litteraturstudie, hvor relevant teori for læring, avlæring og endring har blitt sammenlignet og tolket opp mot et utdrag fra litteraturen på motstand mot organisasjonsendringer. Hovedfunnene i oppgaven er at avlæring og læring trolig henger tettere sammen enn mange fagkilder hevder, og sammenhengen deres kan operasjonaliseres som en av fasene i en endringsprosess, dermed kan læring og avlæring forstås som driveren av transformasjonsprosessen som driver en endring mellom startfasen (hvor endringsbehovet oppdages) og sluttfasen (hvor endringen sementeres eller forsøkes implementeres). Selv om rammeverket kun beskriver en del av organisasjonsendringer, og læring-avlæringsprosesser trolig kan sees på mange andre områder, vil rammeverket trolig være av verdi for å forstå organisasjonsendringer i fremtiden. Spesielt hvis man ser på disse endringene i lys av individuell motstand mot de underveis i prosessen.