Organisasjonslæring i arbeidslivet

Abstract

Tema og problemområde Denne undersøkelsen tar for seg forholdet mellom en endringsprosess og organisasjonslæring. Intensjonen har vært å belyse hvordan politiet har tilrettelagt for læring i en endringsprosess. Politiet har etablert en læringsarena, såkalte tilbakemeldingsmøter, som foregår på fast basis. Disse møtene ble etablert i tråd med en endringsprosess i politiet. I tilbakemeldingsmøtene har ansatte i politietaten blitt involvert i nye arbeidsformer som ble innført. Et viktig utgangspunkt for møtene har vært håndteringen av ny teknologi. Oppgavens problemstilling er som følger: Hvordan kan endringsprosesser potensielt bidra til organisasjonslæring? Følgende forskningsspørsmål vil også besvares: 1. På hvilken måte kan pragmatisk orientert læringsteori anvendes for å forstå og forklare Politiarbeid på stedet? 2. På hvilken måte kan tilbakemeldingsmøtene fremme eller hemme organisasjonslæring? De teoretiske perspektivene i oppgaven bygger på John Deweys (1933) erfaringsbegrep med fokus på refleksiv tekning og Argyris og Schöns (1996) teori om organisasjonslæring. Metode Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie av en endringsprosess som har foregått i politiet. Datamaterialet er basert på åtte kvalitative intervjuer. Utvalget består av politibetjenter, en politijurist og øvrige ansatte i politietaten. Informantene gir innsikt i politiets arbeidsmåter. Jeg har også benyttet dokumentanalyse som metode. Dokumentanalysene har vært viktig for å forstå helheten i selve endringsprosessen. Resultater og konklusjon Undersøkelsen viser hvordan en ekstern evaluering utført av Gjørv-kommisjonen etter 22. juli medførte endringer i politietaten. Med Nærpolitireformen ble ny teknologi innført i politietaten som resulterte i en endring i politibetjentenes arbeidsformer. Etableringen av tilbakemeldingsmøtene viser at politiet har overkommet et viktig hinder for organisasjonslæring. Ansatte i politiet med ulike fagbakgrunner har kunnet møtes på en fast arena og til faste tider for å diskutere nye arbeidsformer. Gjennom tilbakemeldinger fra ulike faggrupperinger har politibetjentene blitt trent til å stille spørsmål ved egen praksis. Politibetjentenes «handlingsteorier» (Argyris og Schön, 1996, s. 13) ble synliggjort gjennom aktiv deltakelse i tilbakemeldingsmøtene. Synliggjøringen av politibetjentenes «handlingsteorier» danner et grunnlag for å korrigere feil. Undersøkelsens funn viser at tilbakemeldingsmøtene har hatt en positiv innvirkning på politibetjentenes arbeidsutførelse. I tillegg har møtene utgjort et viktig forankringspunkt for å håndtere ny teknologi. Funn viser at ansatte i politiet ble deltakende i læringsprosesser. På den måten har tilbakemeldingsmøtene dannet et viktig grunnlag for organisasjonslæring i politiet. Undersøkelsen bidrar med et innblikk i hvordan deltakende læringsprosesser kan foregå i en statlig, offentlig drevet organisasjon. I tillegg belyses de ansattes erfaringer med de nye arbeidsformene. Undersøkelsens implikasjoner retter seg mot studiens omfang der antall informanter utgjør en begrensning.