En demokratisk arv etter 22. juli- En kvalitativ studie av elevperspektiver på Demokratilæring på Utøya

Abstract

Ti år etter terrorangrepet 22. juli kommer ungdomsskoleelever fra hele landet for delta på Demokratilæring på Utøya. I denne studien undersøker jeg elevperspektiver på læringstilbudet, med utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvordan forstår og opplever et utvalg elever læringsaktivitetene i Demokratilæring på Utøya?». For å svare på problemstillingen har jeg formulert tre forskningsspørsmål som ser på 1) elevenes demokratiforståelse 2) elevenes erfaringer med demokratiske dialoger i læringsaktivitetene 3) elevenes opplevelser av at kunnskap om 22. juli inngår i demokratiopplæringen på Utøya. Problemstillingen besvares gjennom kvalitative data fra dybdeintervjuer, observasjoner og innsamlede «endringshistorier» av fem elever fra en ungdomsskole som deltok på Demokratilæring på Utøya høsten 2020. Jeg har samlet inn datamaterialet ved å følge elevene i tredagerssamlingen på Utøya og i etterkant på skolen. Studien bygger på teoretiske og empiriske bidrag om demokrati og medborgerskap, demokratiske dialoger og 22. juli, samt implikasjoner for demokratiopplæring. Innenfor den liberale, deliberative og agonistiske tilnærmingen fremmes det ulike syn på demokrati og utdanning. Ut i fra deliberativ teori (Habermas, 1995) og agonistisk teori (Mouffe, 1999) bør elever lære for og gjennom demokratiske dialoger som allerede medborgere. Burbules’ (1993) typologi synliggjør ulike dialogtyper i demokratiopplæringen. Videre er fortolkningen av 22. juli som et angrep på demokratiet basert på Lenz (2018) og Rafoss (2015). Utøya som minne- og læringsarena sees opp mot den minnepolitiske håndteringen etter 22. juli (Hjort, 2018) og «memorial site pedagogy» (Konczyk, 2018). Hovedfunnene i studien er at elevene har en liberal demokratiforståelse og ser sin medborgerrolle som begrenset. Det får frem en spenning mellom deres forståelse og formålet om at elever skal lære for og gjennom demokrati i læringstilbudet. Elevene har erfaringer med ulike dialogtyper i læringsaktivitetene, men slutter opp om respekt og toleranse som forutsetninger for og noe som realiseres i demokratiske dialoger. Slik gir elevene uttrykk for viktig demokratisk kompetanse, selv om de har vanskelig for å forklare demokratilæring som formål med læringsaktivitetene. Elevene beskriver hvordan kroppslige og emosjonelle opplevelser av Utøya som et tidligere åsted for terrorangrepet 22. juli setter demokratiopplæringen inn i en ramme av minne, læring og engasjement. Ved å støtte opp om en demokratisk respons på terroren, kan elevene sies å være en del av oppgjøret etter 22. juli.