Menneskerettighetsundervisning med utgangspunkt i transnasjonal adopsjon som fenomen: En diskursanalyse om utenlandsadoptertes ytringer om fenomenet transnasjonal adopsjon som et hegemonisk gode

Abstract

Menneskerettighetsundervisning står sentralt i norsk skole, både som del av formålsparagrafen for opplæringen, i overordnet del av læreplanen, i kjerneelementer og kompetansemål i ulike fag. I denne oppgaven presenterer og diskuterer jeg menneskerettighetsundervisning (MRU) i tråd med Vesterdals (2021) seks dimensjoner for å skape en helhetlig MRU. Problemstillingen for oppgaven er «hva kjennetegner utenlandsadopterte i norsk media om transnasjonal adopsjon?» I løpet av de siste årene har mange utenlandsadopterte ytret seg i media. Disse ytringene kan knyttes til menneskerettighetsundervisning fordi kritikken og fortellingene utenlandsadopterte kommer med problematiserer transnasjonal adopsjon ut fra menneskerettigheter, FNs barnekonvensjon og Haagkonvensjonen. I samfunnsfagundervisning kan det derfor være relevant å bruke adopsjon som tema, fordi tematikken de utenlandsadopterte skriver om kan aktualisere menneskerettigheter i norsk kontekst. Både i undervisning og i media er menneskerettigheter ofte knyttet til ‘andre land’ og land langt unna Norge. Dette fokuset på massive brudd på menneskerettighetene langt borte kan balanseres ved å belyse brudd og diskriminering også i våre egne samfunn, på lokalt og nasjonalt nivå (Vesterdal, 2021, s. 193). I studien undersøker jeg hvordan utenlandsadoptertes ytringer om transnasjonal adopsjon kan knyttes til menneskerettighetsundervisning i samfunnsfag. Det er en pågående debatt internasjonalt om negative konsekvenser av transnasjonal adopsjon. I denne diskursanalysen bruker jeg debattinnlegg og kronikker i norske aviser skrevet av utenlandsadopterte som ytrer seg om transnasjonal adopsjon og om hvordan det er å være utenlandsadoptert. Tekstene som analyseres knyttes til teorier om postkolonialisme, rasisme og Gramscis hegemoni-begrep. I tillegg bruker jeg FNs barnekonvensjon og Haagkonvensjonen som grunnlag for å vise til menneskerettighetene gjennom MRU. Som rammeverk i analysearbeidet ligger menneskerettighetsundervisningsteorier som jeg knytter opp mot postkoloniale teorier. Tidligere forskningsteorier om transnasjonal adopsjon står sentralt i analysen, sammen med hegemoni-begrepet og rasisme-begrepet. Skolen er en arena og kanskje den arenaen som burde og kan bidra til at referanser til rase og hudfarge har en reel sosial effekt i kampen mot rasisme. Behovet for å erkjenne at rase har stor betydning for mange barn og unges daglige liv er en utfordring som kan bearbeides i utdanningssystemet. Å bevisstgjøre om at rasisme er resultatet av et komplekst samspill mellom holdninger, handlinger og prosesser ligger tett opp til MRUs mandat.