| dc.description.abstract | I 2017 startet en global bevegelse i sosiale medier hvor kvinner delte sine historier om uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering med emneknaggen #metoo. Bevegelsen fikk stor oppmerksomhet. Til tross for økende interesse for dette temaet, og mer kunnskap om det de siste årene, tyder alt på at uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering fortsatt forekommer regelmessig i norsk arbeidsliv. Så langt foreligger det lite norsk forskning som belyser temaet fra utelivsbransjen. Internasjonal forskning kan tyde på at den er særlig utsatt for dette. Oppgavens hovedtema er kvinnelige servitørers møte med uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering på jobb i utelivsbransjen. Problemstillingen består av tre spørsmål: 1) Hva slags handlinger dreier det seg om, og hvordan oppleves dette av servitørene? 2) Hvordan forstår servitørene hva som er uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering og hvordan trekker de grenser for slik atferd fra gjestene? 3) Hvordan forholder servitørene seg over tid til uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering i dette miljøet? Data er inngående kvalitative intervjuer med ni kvinnelige servitører ved et utested i Oslo. Det teoretiske rammeverket er basert på forskning rundt nøytraliseringsteknikker, hvor hovedfokuset i litteraturen vanligvis har vært å finne akseptable grunner for egne normbrudd. Men rammeverket kan også brukes for å belyse en offerposisjon og innebærer da at nøytraliseringer gjør det lettere å leve med for eksempel overgrep som seksuell trakassering. Jeg trekker også teorier på emosjonelt arbeid, som både gjør det mulig å vise hvilke forventninger en møtes med i et slikt arbeidsmiljø, men også gjør det mulig å avdekke de emosjonelle kostnadene knyttet til seksuell trakassering. Videre trekker jeg teorier om symbolske grenser, for å tydeliggjøre hvilke handlinger som oppleves som å bryte med normene for hva en kan forvente av kunder og som derfor klassifiseres som uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering i dette arbeidsmiljøet. I kapittel 4 belyser jeg først det aktuelle utestedet og forventningene de kvinnelige servitørene møtes med av arbeidsgiver: Konteksten er preget av mye alkohol, flørt og sjekking. De kvinnelige servitørene må bruke en klart seksualisert uniform, noe som ikke forventes av mennene. Videre viser jeg hva slags handlinger dette typisk dreier seg om. Servitørene beskriver at uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering går fra å være iv ubehagelig og ekkelt til å forstås som en «vanlig» og «naturlig» del av arbeidsdagen. Ved at de godtar å jobbe i dette miljøet, aksepterer de også – i sin egen forståelse – slike henvendelser. Slik opplever flere av dem også å selv ha skyld i at de blir trakassert. I kapittel 5 viser jeg hva servitørene forstår som uønsket seksuell oppmerksomhet og hvordan de trekker grenser for slik atferd fra gjestene. Det er mange typer henvendelser som oppleves som å være uønsket og seksualiserte - blikk, flørt og «mildt» seksualiserte kommentarer. Men mye oppleves som en «naturlig» del av arbeidsmiljøet. Kanskje som uønsket, men likevel ikke som seksuell trakassering. Dersom noe skal forstås som seksuell trakassering, må det oppleves som alvorlige brudd på vanlige normer. Det kan handle om spesielt ubehagelige kommentarer knyttet til kropp og seksualitet, for eksempel forslag om seksuelle treff. Fysisk berøring med et seksuelt preg vil oftest forstås som seksuell trakassering. I kapittel 6 viser jeg hvordan servitørene håndterer uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering. De fleste prøver å være hyggelige, men forsøker å unngå situasjonen. Alternative strategier er å gi beskjed til kunden, vekter eller sjefen på utestedet, men dette skjer ikke ofte. Etter lengre tid i bransjen vil seksualiseringen gjerne oppleves som mindre ubehagelig og etter hvert som enklere å håndtere. Et hovedfunn er at servitørene ikke endrer sine strategier – de fortsetter å smile, være hyggelige og «smidige». De mener at dette faller dem lettere etter hvert. Langsiktig ser det ikke ut til at kvinnene mener de er plaget av uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering, det ser ut til at de blir vant med slike henvendelser og «børster» det av seg. Konklusjonen er at uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering må ses i kontekst av det bredere arbeidsmiljøet. Utelivsbransjen er bygd opp rundt høyt salg av alkohol. Inntektene og overskuddet i bransjen er basert på dette. Lederne av dette utestedet spiller åpent på seksualisering og kvinnelige servitørers seksualitet med krav om dristige og utfordrende uniformer. Dette må godtas av servitørene dersom de skal jobbe der. Det er ingen tvil om at uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering veves inn i slike strukturelle kjennetegn ved arbeidsmiljøet. Langsiktig bidrar dette til å invitere til og normalisere slike uønskede handlinger fra de mannlige kundene. Dette gjør det vanskelig å bekjempe seksuell trakassering i utelivsbransjen. | nob |