Abstract
I løpet av de siste ti årene har det vært rapportert en omfattende nedgang av blåskjell i Oslofjorden. Dette har blitt meldt fra både kystbefolkning og hytteeiere, men også fra forskere. Nedgangen i blåskjell er en trend man også har observert i andre land rundt Nord-Atlanteren, som Frankrike, Scotland, Danmark og USA. I Norge har det til nå vært forsket lite på den naturlige forekomsten av blåskjell og det foreligger ikke publiserte studier som har fulgt variasjonen i blåskjellpopulasjoner over tid. Slike tidsserier er viktige for å skille naturlig variasjon fra en faktisk nedgang i blåskjellforekomst og for å forstå hva endringer skyldes. Det er også mange spekulasjoner og teorier om hvorfor blåskjellene i Oslofjorden har hatt en nedgang, men det er fremdeles ikke enighet om årsaken til dette. For å undersøke en mulig endring i forekomst av blåskjell i Oslofjorden, har jeg analysert data fra to nasjonal overvåkningsprogram for marine økosystemer i Norge, ØKOKYST og Lange Tidsserier. Analysen viser at det har vært en nedgang i forekomst av adulte blåskjell, men ikke juvenile. Dette ble også observert under felteksperimenter i Indre Oslofjord. Både under snorkeltransekt og på stasjoner for eksperimenter ble det observert nedslag av juvenile skjell. At det ikke er en nedgang i forekomst av juvenile blåskjell kan tyde på at det ikke er abiotiske faktorer, men heller biotiske faktorer som er årsaken til nedgangen. Overvåkning av vannparametere i Oslofjorden tilsier heller ikke endringer som er utenfor blåskjells preferanser for vekst og trivsel. I denne studien ble det satt opp felteksperimenter i Indre Oslofjord for å avdekke om biotiske faktorer, som predasjon, kunne være en mulig årsak. Eksperimentene bestod av blåskjell som ble plassert på ulike steder i tidevannssonen for å gjøre skjellene tilgjengelige for ulike predatorer. Eksperimentene inkluderte også kontroller der blåskjell ble plassert i bur som hang i vannmassene. Formålet var her at burene skulle stenge ute predatorer. Eksperimentene viste at blåskjellene ble borte nokså raskt. På det meste ble skjellene rensket vekk over natten. Under besøk av eksperimentene har flere arter som man vet beiter på blåskjell blitt observert. Forekomsten av disse predatorene kan ha påvirket blåskjellenes overlevelse negativt, både på adult, juvenilt og larvestadiet, gjennom et høyt predasjonspress. Kontrollene i eksperimentene klarte seg fint, hadde lav dødelighet og god vekst. Dette kan tilsi at det ikke er sykdom eller abiotiske faktorer som er grunnen til nedgangen i blåskjellforekomst.