| dc.description.abstract | Holistisk sjelesorg er ikke en tydelig og anerkjent tradisjon. Allikevel er det veldig mange terapeuter som gjennomfører det jeg har valgt å kalle for eksistensielle samtaler på daglig basis. Siden ulike terapeuter kommer fra ulike terapeutiske tradisjoner, er det vanskelig å finne helt tydelige samsvar på hvordan disse samtalene blir utøvet. Intervjuene jeg har gjennomført har vist hvordan alternative terapeuter gjennomfører eksistensielle samtaler. Analysen har vist at det finnes en del felles trekk og tendenser for disse informantene. Jeg har gjort rede for hvilke trekk som utmerker seg, samt pekt på noen motstridende tendenser. Funnene er allikevel så tydelige på et samsvar mellom utøverne, at man kan kalle dette for en tradisjon. Det åndelige aspekt kommer til uttrykk gjennom å være en bakenforliggende ramme for samtalen. Noen ganger berører også terapeutene direkte tema som har med åndelighet å gjøre. Definisjonen av det åndelige skiller seg en del fra terapeut til terapeut. For noen av dem er det også viktig å finne ut av hva den andre tror på, og hva slags åndelige forestillinger som ligger til grunn for personens livsoppfattelse. Holistiske sjelesørgere ønsker gjerne å muliggjøre en forandring for den som kommer til dem. For å få dette til benytter de seg ofte av redskap som kan underlette for konfidenten å se på seg selv og situasjonen med nye øyne. Bruken av redskaper kan man gjerne kalle for en terapeutisk tilnærming til samtalen. Det er også her som holistisk sjelesorg skiller seg en del fra kristen og interreligiøs sjelesorg. Noen av mine informanter velger å ikke bruke noen redskaper, uten opplever å selv være det viktigste redskapet. Dette er i tråd med andre sjelesorgstradisjoner. En symbolsk eller metaforiske tolkningen av livsopplevelser er noe som utmerker holistisk sjelesorg. Sjelesørgerens oppgave blir da å guide til en form for forståelse. En holistisk sjelesørger utmerker seg av en stor grad av autonomi. Han eller hun har ikke en kirke eller en tradisjon som bakker opp avgjørelser som tas. Selvstendighet er derfor et tydelig trekk ved den holistiske sjelesørgeren. Interreligiøs sjelesorg ser ut til å bruke mye tid på å finne ut av den andres ståsted, og trosforestillinger. Dette ser ut til å være sammenfallende med hvordan alternative terapeuter nærmer seg klienten. Her dreier det seg mye om undring, og om å gi den andre rom til å virkelig kunne uttrykke seg selv. Jeg har også prøvd å vise at sjelesorgstradisjoner tar for seg lignende eksistensielle problemstillinger, og derfor i stort sett er like i sin holdning til konfidenten og til samtalesituasjonen. Allikevel finnes det sider ved holistisk sjelesorg som skiller seg fra de andre tradisjonene. Det å gi den andre plass, rom, «space» og frihet, er noe som utmerker nyåndelige terapier og holdninger. Hva dette «rommet» egentlig dreier seg om er kanskje vanskelig å konkret beskrive. Tanken er at fordommer, forestillinger og forstyrrelser ikke skal komme inn til konfidenten som befinner seg i en slags prosess. Et viktig aspekt ved holistisk sjelesorg er åpenheten overfor hva den andre. Det finnes en respekt og åpenhet overfor ulike trosforestillinger og åndelige uttrykk. Holistiske sjelesørgere tenker seg at konfidenten er ute på en reise, at selvet utvikler seg, og at alle aspekter av denne reisen er vesentlige å tolke inn i helheten. | nob |