Family First? Genetics, within-family differences, and social inequality

Abstract

Genetikk og fødselsrekkefølge påvirker inntekt og utdanning. En omfattende studie av tvillinger født mellom 1915-1991 viser at det går framover med likestillingen i Norge. Kvinner og menn med like gener og likt oppvekstmiljø påvirkes nå mer av genetikk enn av oppvekstmiljøet for inntekt. For personer født frem til 1980-tallet var det motsatt, da var oppvekstmiljøet knyttet til kjønn viktigere enn genetikken. Genetikkens økende betydning kan tolkes som en seier for likestillingen. En annen studie i doktorgraden undersøker genenes betydning for skoleprestasjoner, og sammenligner gener med påvirkningen fra foreldrenes utdanningsnivå. Basert på DNA-data fra barn født på 2000-tallet, med DNA også fra mor og far, finner forfatterne at betydningen av gener og miljø er om lag like viktige for skoleprestasjoner. Men foreldrenes gener påvirker også barnas prestasjoner uavhengig av barnas arvede genetikk, et «genetisk oppvekstmiljø». Avhandlingen avdekker også interessante funn om ulikheter i utdanning blant søsken etter fødselsrekkefølge. Førstefødte gjør det bedre enn sine søsken allerede i femte klasse målt gjennom skårer på nasjonale prøver. Genetiske faktorer kan imidlertid ikke forklare forskjellene etter fødselsrekkefølge. Senerefødte har høyere fødselsvekt, som i tidligere studier har vist seg å være en fordel for senere utdanningsprestasjoner. Men heller ikke høyere fødselsvekt forklarer fødselsrekkefølgeforskjellene. Forskjeller mellom søsken etter fødselsrekkefølge i utdanning skyldes trolig at de førstefødte får mer eksklusiv tid med foreldrene i oppveksten, og at tidligerefødte lærer mer av å lære bort til sine yngre søsken enn senerefødte lærer av sine storesøsken.