Lesbisk performativitet

Abstract

Denne masteroppgaven har tittelen lesbisk performativitet og handler om å løfte fram og diskutere ulike måter lesbiskhet kan komme til uttrykk på. Empirien er hentet fra scenekunstfeltene i Oslo, Stockholm og Berlin, der scenekunstnerne Steffi Lund, Antonia Baehr, Hagar Malin Hellkvist Sellén, Desiree Isabel Bøgh Vaksdal, Josephine Kylén-Collins, Lærke Grøntvedt og Ann-Christin Kongsness virker med sin kunst. Jeg ønsker å se nærmere på hvilke strategier og praksiser scenekunstnerne innenfor det lesbisk performative anvender for å utfordre rammen av det mannlige, heteroseksuelle blikket. Teorien jeg benytter meg av befinner seg innenfor områdene skeiv teori, feministisk teatervitenskap, medievitenskap, filosofi, epistemologi, affektteori og estetikk, performance teori og lesbisk feminisme. Slik ønsker jeg å belyse ulike aspekter ved det kunstneriske arbeidet som kan sies å kretse rundt tematikken lesbisk performativitet, hvilket jeg tenker at fungerer subversivt i en heteropatriarkal sammenheng. Interessen for temaet lesbisk performativitet kommer fra et ønske om å synliggjøre dans- og scenekunst innenfor performance teori og estetikk, samt synliggjøre lesbiskhet innenfor feministiske og skeive studier.

This thesis is called lesbian performativity and it wishes to highlight and discuss different ways that lesbianism can be made visible. My empirical data is collected from artists working in the fields of Performing Arts in Oslo, Stockholm and Berlin, namely Steffi Lund, Antonia Baehr, Hagar Malin Hellkvist Sellén, Desiree Isabel Bøgh Vaksdal, Josephine Kylén-Collins, Lærke Grøntvedt og Ann-Christin Kongsness. I want to explore the different strategies and practices these performers are using inside of what I call the lesbian performative as an expression area to challenge the visual phrame of the male gaze. The theory comes from a range of different disciplines like queer theory, feminist theater science, media science, philosophy, epistemology, affect theory and aesthetic, performance theory and lesbian feminism. In this way I wish to highlight different aspects of the artistic work that revolves around lesbian performativity, which I find subversive in the context of heteropatriarchy. My interest for lesbian performativity comes from wanting to make dance and performance art visible in the context of performance and aesthetic theory, at least in my local context Oslo, and make lesbianism visible within feminist and queer studies.