| dc.description.abstract | Bakgrunn: Antall flerspråklige barn i norske barnehager har økt betydelig siden tusenårsskiftet. En del av disse barna vil ha begrensede vokabularferdigheter på norsk når de starter på skolen. Tidlige og effektive vokabularintervensjoner vil derfor være av viktighet for denne gruppen barn. Denne masteroppgaven er knyttet til den første piloteringen i The Second Language Learners Plus-project (SL+). SL+ skal utvikle og teste effekten av en vokabularintervensjon for flerspråklige barnehagebarn med svake norskferdigheter. Intervensjonen inkluderer lesing av bildebøker med barna og det er denne aktiviteten og tilhørende materiell som blir prøvd ut i denne fasen av prosjektet. I forbindelse med boklesingen skal barnehagelæreren stille ulike spørsmål som utgangspunkt for verbale interaksjoner med barnet, og derigjennom bidra til at barnet får praktisert språk. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan ulike typer spørsmål fra de deltakende barnehagelærerne fungerer med hensyn til å fremkalle responser fra flerspråklige barn som bruker få ord og ytringer i dialog med den voksne («de stille barna»). Med utgangspunkt i de spørsmålene barnehagelærerne stiller til barna under boklesingen er forskningsspørsmålene i denne oppgaven: Hvilke typer spørsmål svarer de stille barna i større grad på? og Hvilke typer spørsmål svarer de stille barna i mindre grad på? Metode: 2 barnehagelærere og 3 flerspråklige barnehagebarn deltok i dette subprosjeketet av piloteringen. Datainnsamlingen ble gjort ved hjelp av videoopptak av lesestunder mellom barnehagelærer og enkeltbarn. Deretter ble rådataene transkribert og kodet etter et klassifiseringssystem som delvis var definert på forhånd basert på internasjonal litteratur, og som delvis ble videreutviklet på bakgrunn av dataene i denne studien. Analysene ble gjennomført i Microsoft Excel 2019, ved gruppering av de klassifiserte spørsmål med tilhørende responser, og deretter summering og fremstilling av forekomster for å identifisere i hvilken grad de ulike spørsmålstypene ble besvart, og hva slags responstype de hadde en tendens til å fremkalle. I tråd med piloteringens formål ga undersøkelsens utvalg ikke grunnlag for vurdering av hvorvidt det var statistisk signifikante forskjeller i responsforekomster mellom ulike spørsmålstyper. Hovedfunn: Det ble stilt mange spørsmål fra barnehagelærerne i løpet av bildebokdialogene, med et nytt spørsmål omtrent hvert 10. sekund i gjennomsnitt. Generelt ble en relativt høy andel av spørsmålene besvart med «vet ikke», eller ble ikke besvart i det hele tatt. Sammenlignet med den voksne var barnas verbale bidrag lavt. Halvåpne spørsmål er de spørsmål som er mulige å besvare med ja eller nei, men de kan også besvares med andre ord enn dette. De halvåpne spørsmålene fremkalte i hovedsak ja/nei-type responser, og i liten grad svar med andre ord enn dette. Denne typen spørsmål hadde imidlertid en høy responsandel, og dermed en lav forekomst av vet ikke-svar eller ingen respons. Et lukket eller åpent spørsmål kan i utgangspunktet ikke besvares med ja eller nei (da ble det klassifisert som et halvåpent spørsmål). Lukkede og åpne spørsmål fremkalte dermed bare svar med ord andre enn ja/nei, hvis de ble besvart. De lukkede spørsmålene fremkalte en lavere andel av svar, og hadde dermed en høyere andel av vet ikke/ingen respons enn de halvåpne spørsmålene. Samtidig fremkalte lukkede spørsmål oftere svar med ord (utover ja/nei) enn de halvåpne spørsmålene. De åpne spørsmålene hadde den laveste andelen svar av de tre spørsmålstypene. Konklusjon: De stille barna i denne studien svarte i større grad på halvåpne spørsmål sammenlignet med de andre spørsmålstypene. Samtidig svarte de i større grad med ord (andre enn ja/nei) på lukkede spørsmål, sammenlignet med de andre typene av spørsmål. Barna svarte i mindre grad på de åpne spørsmålene, sammenlignet med de andre spørsmålstypene. Det er uvisst om forskjellene i respons mellom de ulike spørsmålstypene er statistisk signifikante. Det kan ikke utelukkes at et høyt antall spørsmål i bildebokdialogen kan ha bidratt til å dempe barnas initiativ, og dermed til å redusere deres verbale deltagelse generelt. I videreutviklingen av SL+-intervensjonen vil det derfor i tillegg til å justere hvilke typer av spørsmål som skal stilles til barna under boklesingen, også være behov for å vurdere det totale antallet spørsmål og eventuelt behovet for inkludering av språklig modellering mellom enkelte av spørsmålene. | nob |