Utdanning for bærekraftig utvikling i norskfaget

Abstract

Med læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 ble temaet “bærekraftig utvikling” lansert som ett av tre tverrfaglige temaer. Kunnskapsdepartementet fremholdt at de tverrfaglige temaene skulle integreres i hvert enkelt fag, og være et felles anliggende for skolen. I læreplanen for norskfaget beskrives det at bærekraftig utvikling i faget norsk skal “bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket” (Udir, 2020c). Samtidig er ingen kompetansemål på læreplanen i norsk for ungdomstrinnet direkte knyttet til temaet bærekraftig utvikling, og bærekraftsundervisning i norskfaget er et lite belyst forskningsfelt. Formålet med denne studien har derfor vært å undersøke hvordan norskfaget kan bidra til utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). For å undersøke dette har vi valgt å studere læreres perspektiv på bærekraftsundervisning, og problemstillingen lyder som følger: Hvordan forholder et utvalg ungdomsskolelærere seg til bærekraftsundervisning i norskfaget? Problemstillingen omfatter lærernes oppfatninger om og holdninger til UBU i norskfaget, hvordan de implementerer bærekraftstematikken i norskundervisningen, og hvilke tekster som brukes i denne sammenheng. Vi fremmer dermed tilnærminger innenfor tekstutvalg og litteraturundervisning, særlig med hensyn til følelsesaspektet i lesing av skjønnlitteratur, kritisk tilnærming til tekst og økokritisk lesning. For å besvare problemstillingen har vi brukt både kvantitativ og kvalitativ metode i form av spørreundersøkelse og intervju. Undersøkelsen er landsdekkende, og utvalget består av 165 norsklærere på ungdomstrinnet. Fire av disse respondentene ble intervjuet, og disse dataene gir utdypende informasjon. Resultatene fra studien viser at lærerne har svært positive oppfatninger om og holdninger til UBU i norskfaget, og til hva litteratur kan bidra med i denne forbindelse. Videre viser studien at det varierer mye blant lærerne i deres erfaring med undervisning om temaet, og deres forståelse av hvordan denne undervisningen skal gjøres i norskfaget. Et annet sentralt funn er at norskfaget i stor grad brukes som et «verktøy» i forbindelse med temaet, spesielt i tverrfaglige prosjekt. Til sist viser resultatene fra studien at sakprosa hentet fra media dominerer i undervisningen, men vi ser også stor variasjon i bruk av ulike teksttyper.

A new national curriculum was implemented in Norway in 2020, and the theme “sustainable development” was launched as one of three interdisciplinary themes. The Ministry of Education and Research emphasized that the interdisciplinary themes should be integrated into each individual subject and be a common concern for the school. At the same time, no competence goals in the Norwegian subject curriculum for the lower secondary level are directly linked to the topic of sustainable development, and sustainability teaching in the Norwegian L1 subject is a small field of research. The purpose of this study has therefore been to study how the Norwegian L1 subject can contribute to education for sustainable development (ESD). We have chosen to study teachers' perspective on sustainability education, and the research problem is: How does a selection of lower secondary school teachers relate to sustainability education in the Norwegian L1 subject? The research problem includes the teachers’ perceptions of and attitudes towards ESD in the Norwegian L1 subject, how the sustainability theme is implemented, and which texts are used in this context. We thus promote approaches within text selection and literature teaching, especially with regard to the emotional aspects in reading fiction, critical approach to text and ecocritical reading. To answer the research problem, we have used both quantitative and qualitative methods in the form of questionnaires and interviews. The survey is nationwide, and the sample consists of 165 teachers at the lower secondary level. Four of these respondents were interviewed, and these data provides in-depth information. The results from the study show that the teachers have very positive perceptions about and attitudes towards ESD in the Norwegian L1 subject, and to what literature can contribute with in relation to ESD. Furthermore, the study shows that there is a lot of variation among the teachers in their experience with teaching on the topic, and their understanding of how this teaching should be done in the Norwegian L1 subject. Another key finding is that the Norwegian L1 subject is largely used as a «tool» in connection with the topic, especially in interdisciplinary projects. Finally, the results from the study show that non-fiction from the media dominates in literature teaching, but we also see great variation in the use of different text types.