Deliberative muligheter

Abstract

I en polarisert tid er det viktig at vi kan deliberere for å skape samhold og for å finne løsninger på utfordringer. For å utvikle ferdigheter i deliberasjon er det viktig at elever får oppleve deliberative muligheter i samfunnskunnskapen. Denne oppgaven er en kvalitativ casestudie om deliberasjon basert på et rollespill med inspirasjon fra John Rawls «uvitenhetens slør». I dette rollespillet skal de deliberere og lage to fiktive samfunn i tre ulike faser. I den første fasen som heter utgangsposisjonen får de instrukser om å deliberere fornuftig og prøve å nå konsensus. I andre fase ved navn den fiktive posisjonen blir de tildelt en rolle og skal deliberere ut ifra den rollen. I tredje fase skal de reflektere i gruppe over rollespillet og koble det opp mot samfunnet. Oppgaven er skrevet på egne innsamlede data gjennom videoobservasjon og semi-strukturerte intervjuer. Her fungerer videobservasjonen som primærmetode og semi-strukturerte intervjuer som sekundærmetode. Ved hjelp av Tjoras (2017) SDI-metode har jeg analysert hvordan to grupper av elever deliberer med hverandre og hvordan de forstår deliberasjon i de tre ulike fasene i rollespillet. Problemstillingen for denne oppgave er: Hvilke sider av deliberasjon kan observeres, og hvordan forstår elever deliberasjon gjennom et rollespill basert John Rawls «uvitenhetens slør»? Basert på funnene har jeg analysert og drøftet denne problemstillingen med utgangspunkt i tre konkrete temaer: (i) konflikt og konsensus, (ii) autentiske spørsmål og (iii) perspektivtaking. Hensikten med denne oppgaven er å få en dypere innsikt av deliberasjon og hvordan lærere kan tilrettelegge for deliberative muligheter. Oppgaven tar utgangspunkt i deliberative og agonistiske teorier om deliberasjon. I tillegg bruker jeg teorier om autentiske spørsmål og rollespill. Analysen viser at utgangsposisjonen skaper en god deliberativ mulighet for eleven til å utforske trekk ved deliberativ deliberasjon. Det er mye som peker i retning av at utgangsposisjonen kan skape aktive deliberasjonssekvenser. I den fiktive posisjonen fremkommer det at elevene overdriver rollene og at deliberasjonen bærer preg av mange brudd.