| dc.description.abstract | Global oppvarming, miljøødeleggelser, fattigdom og brudd på menneskerettighetene er kritiske globale og lokale problemer. Disse har bidratt til stor politisk og akademisk interesse for hvordan selskaper påvirker samfunnet. Responsen fra stater og næringsliv har vært den tverrsektorielle utviklingen av et normativt rammeverk kjent som «næringslivets samfunnsansvar» eller «corporate social responsibility» (CSR). En gjennomgang av tidligere forskning har vist at samfunnsansvar er et konsept som er i stadig endring og fylles med mening av ulike aktører i ulike kontekster. Det er gjort få studier av norske selskapers narrativer om hvordan de forstår og sier at de praktiserer samfunnsansvar, og dermed om hvordan de fyller konseptet med innhold. Med en «grounded» tilnærming og dybdeintervjuer med syv norske selskaper bidrar denne studien til på forbedre kunnskapen vår om næringslivets samfunnsansvar ved å analysere hvordan norske selskaper sier at de forstår og praktiserer konseptet. Det sentrale funnet i studien er at selskaper har stor frihet til å tolke, innlemme og gjennomføre samfunnsansvar slik det passer deres egen virksomhet. Denne friheten er så stor at konseptet kan miste mening og styrke: Selskapene definerer mye som samfunnsansvar, og de kan si at de tar samfunnsansvar uten å være tydelige på hvordan det gjennomføres. Selskapene bruker mange forskjellige og varierende begreper om de samme ideene, for eksempel «bærekraft». Funnene indikerer at uansett hva de kaller det, så har selskapene til felles at de retter oppmerksomhet mot menneskerettigheter, særlig arbeidstakerrettigheter, og miljø og klima. Mens idealisme er en driver for de ansattes bidrag til ansvarlig næringsliv, er lønnsomhet viktigst for selskapene. Selskapene tolker normene om samfunnsansvar avhengig av konteksten, og driver virksomheten sin og engasjerer seg i samfunnet rundt slik at det er lønnsomt for dem. Denne studien er rettssosiologisk relevant fordi den, gjennom informantenes narrativer om normer, kontekst og praksis på feltet, analyserer rettspluralisme, normforståelse og normutvikling. I lys av sosialkonstruktivisme og rettssosiologisk teori viser analysen at selskapene har betydelig makt til å konstruere innholdet i det normative konseptet samfunnsansvar. Utviklingen av normene på feltet kan beskrives som en spiral av rettspluralisme, forskjellige tolkninger i ulike kontekster, fragmentering av konsepter og konstruksjon av nye normer som bidrar til mer pluralisme. Konsekvensene av dette kan være at normene mister betydning og at deres regulerende styrke svekkes. | nob |