Polyfarmasi hos eldre i primærhelsetjenesten. Sykepleiers rolle i avdekking og forebygging av polyfarmasi hos geriatriske pasienter i primærhelsetjenesten: En scoping review

Abstract

Bakgrunn: Gjennom komplekse legemiddelbehandlingsregimer forebygges, behandles og lindres stadig flere sykdommer. Legemiddelbehandling er imidlertid ikke uten risiko. Aldring fører til en rekke ulike biologiske forandringer som gjør at legemidler kan virke annerledes på eldre enn hos yngre. Med flere sykdommer og mange legemidler for å behandle disse, øker risikoen for uheldige konsekvenser av polyfarmasi hos geriatriske pasienter. Feil i legemiddelhåndteringen i primærhelsetjenesten kan i tillegg føre til store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Gjennom samhandlingsreformen har kravet til primærhelsetjenesten økt. Selv om legen har totalansvaret for legemiddelbehandlingen har sykepleiere en sentral rolle i håndteringen, gjennom å ivareta pasientens grunnleggende behov, støtte ved konsekvenser sykdommer gir, samt opplevelsene og reaksjonene som følger. Sykepleiere har kunnskap knyttet til legemidlers opptak, distribusjon, utskillelse og interaksjoner, samt kroppens biologiske aldringsprosess og hvordan den påvirker den geriatriske pasienten. Hensikt: Målet med denne oppgaven er å kartlegge hvordan sykepleier kan bistå i arbeidet med å avdekke og forebygge polyfarmasi hos geriatriske pasienter i primærhelsetjenesten. Metode: I denne scoping reviewen ble det metodiske rammeverket til Arksey og O’Malleys brukt for å strukturere studien, supplert med tabeller og prosessuelle avklaringer fra Levac og Peters. Søk etter litteratur ble utført i CINAHL, EMBASE, PubMed, Cochrane, Svemed+, Google og Google Scholar. Referanselistene til de gjennomgåtte studiene ble undersøkt for potensielt relevante studier. Resultat: Sykepleier har en koordinerende rolle i det tverrfaglige samarbeidet. For å kvalitetssikre og systematisere sykepleiers observasjoner er beslutningsstøtteverktøy nyttig. Den tette relasjonen til pasientene sikrer brukermedvirkning i legemiddelhåndteringen. Samtidig er det behov for økt kompetanse og bedre rutiner i legemiddelbehandlingen. Konklusjon: Sykepleiere har en betydningsfull rolle i avdekking og forebygging av polyfarmasi hos geriatriske pasienter i primærhelsetjenesten. Legemiddelgjennomgang og beslutningsverktøy er viktige hjelpemidler i sykepleiers systematiske arbeid i avdekking av polyfarmasi. Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning bidrar til å arbeide forebyggende. Økt kunnskap og kompetanse er en forutsetning for å gjøre en forsvarlig og god jobb.

Background: Through complex drug treatment regimes, more diseases are prevented, treated, and alleviated. However, drug treatment is not without risk. Aging leads to several different biological changes that makes drugs work differently among the elderly. The risk of adverse consequences of polypharmacy increases in geriatric patients using medication. Drug management has great potential for improvement and is a significant patient safety issue with great costs to society. Following the collaboration reform, demands of primary health care has increased. Although the physician has the overriding responsibility for drug treatment, nurses are instrumental. Nurses are responsible for taking care of the patient's basic needs, supporting the consequences of illness, experiences and reactions that follow. Nurses have knowledge related to the uptake, distribution, excretion, and interaction of drugs, as well as the body's biological aging process and how it affects the geriatric patient. Objective: The aim of this thesis is to map how nurses can assist in detecting and preventing polypharmacy in geriatric patients in primary health care. Method: This scoping review was conducted based on Arksey and O’Malley methodology framework supplemented with tables and procedural clarifications from Levac and Peters for undertaking scoping reviews. Search for articles was performed in CINAHL, EMBASE, PubMed, Cochrane, Svemed+, Google and Google Scholar. The reference lists of the reviewed studies were examined for potentially relevant studies. Result: Nurses have a coordinating role in interdisciplinary collaboration. To ensure quality and systematize nurse observations, decision support tools are useful. The nurse's close relationship with the patients ensures user participation in the management of medicines. There is still a need for increased competence and better routines in drug treatment. Conclusion: Nurses have a significant role in the detection and prevention of polypharmacy in geriatric patients in the primary health care service. Drug review and decision-making tools are important aids in the nurse's systematic work in detecting polypharmacy. Interdisciplinary collaboration and user participation contribute to preventive work. Increased knowledge and competence are a prerequisite for doing a sound professional practice.