| dc.description.abstract | I dette masterprosjektet belyses et utvalg samfunnsfaglæreres innholdsforståelse av begrepet livsmestring og hvordan de beskriver arbeidet med livsmestring i undervisningen. Oppgaven stiller spørsmål om hvordan det nye tverrfaglige temaet kan implementeres i samfunnsfaglig undervisning på videregående skole. Problemstillingen og forskningsspørsmålene blir besvart ved hjelp av et kvalitativt forskningsdesign som består av fire semi-strukturerte intervjuer. Studien legger vekt på lærernes subjektive forståelser, erfaringer og beskrivelser av livsmestring i samfunnsfag. Analysen av datamaterialet viser at lærerne kobler livsmestring til fire kategorier; deltagelse og skolemestring, samhandling, dialog og relasjoner. I intervjuene fremkommer det flere likhetstrekk ved at lærerne kobler livsmestringsbegrepet opp mot samfunnsfagets mandat. Lærernes refleksjoner blir belyst, analysert og drøftet opp mot oppgavens teoretiske rammeverk, som består av Banduras teorier om mestringsforventning og myndiggjøring (1997, 2006), Baumeister og Leary om tilhørighet (1995), i tillegg til Antonovsky sin teori om salutogonese (1998). Videre tar oppgaven for seg teorier om faktorer som påvirker individets velvære og viktigheten av sosioemosjonell læring og mentalisering, som er gode verktøy for å fungere godt i lag med andre. Andre perspektiver som ligger til grunn, er Biesta og hans perspektiv på utdanningens funksjon (2009), i tillegg til Christensens kunnskapsområder i samfunnsfag (2015) for å forstå livsmestring i skolekontekst og spesifikt i samfunnsfaget. Oppgavens funn viser at samfunnsfaglærerne ruster elevene for deltagelse i samfunnslivet ved hjelp av kunnskapstilegnelse i samfunnsfaget, og dermed vil de i større grad oppleve at de mestrer livet. Samfunnsfaget vil gi de ferdigheter som kvalifiserer elevene til å leve i et demokratisk samfunn sammen med andre borgere. Arbeidsmetoder i faget som fremheves av lærerne er dialog i klasserommet sammen med gode faglige og relasjonelle erfaringer som blir med elevene videre i livet. Samtidig er samfunnsfaglærerne tydelige på at psykiske kriser ligger utenfor deres kompetanseområde og det er derfor viktig med samhandling på tvers av fagkompetanser for å sikre at elevene opplever livsmestring. | nob |