Arbeid som miljøfilosofisk grunnbegrep: Et forsvar for Marx og Engels’ historiske materialisme i møte med miljøødeleggelser under kapitalismen. Kritikk av den kritiske kritikk.

Abstract

I løpet av de siste førti årene har menneskeskapte miljøødeleggelser som artstap og klimaendringer eskalert til uante dimensjoner. Omfanget av miljøproblemene øker, til tross for at vi besitter nødvendig kunnskap om konsekvensene av våre destruktive handlinger. Diskrepansen mellom innsikten i problemet og mangelen på evne og vilje til å løse det inviterer til filosofisk fortolkning. Både natur- og samfunnsvitenskapelig empirisk forskning på menneskeskapte miljøødeleggelser avkrefter den gamle intellektualistiske tesen om at rett innsikt er en tilstrekkelig betingelse for rett handling. Like fullt finnes det innen miljøfilosofiske kretser en sterk tendens til å opprettholde antakelsen om at det er det dominerende naturbegrepet, eller tenkningen om naturen, som bestemmer miljøødeleggende praksiser. I oppgaven knytter jeg denne antakelsen til argumentasjonen i Arne Johan Vetlesens to miljøfilosofiske bøker The Denial of Nature (2015) og Cosmologies of the Anthropocene (2019). Ut fra et praktisk sannhetskriterium legger Vetlesen opp til en kritikk og omfortolkning av det mekanistiske naturbegrepet som oppstod i forbindelse med den vitenskapelige revolusjon på 1600-tallet, men uten å knytte den filosofiske analysen av naturbegrepet til en undersøkelse av de sosialt og historisk bestemte forutsetningene for interaksjon mellom samfunn og natur under kapitalismen. Vetlesen forutsetter at den mekanistiske materialismen til Descartes, Hobbes og andre er et stilltiende teoretisk premiss for miljøødeleggende praksiser i dagens samfunn, men overser kritikken av den anglo-franske mekanistiske materialismen som ble formulert av Marx og Engels på midten av 1800-tallet. Marx og Engels kritiserte tidligere materialistiske posisjoner for å være anskuende. I stedet tok de til orde for en praktisk og historisk materialisme som setter det materielle arbeidet og den samfunnsmessige produksjonen i sentrum av analysen. Et hovedpremiss for oppgaven er at menneskeskapte miljøødeleggelser som artstap og klimaendringer genereres og opprettholdes av sosiale strukturer typisk for den kapitalistiske produksjonsmåten. Ut fra et premiss om at roten til miljøproblemene er å finne i den menneskelige produksjonssfæren, argumenterer jeg for å sette arbeidsbegrepet til Marx og Engels, herunder konsepsjonen av mennesket som “tool making animal”, i sentrum av den miljøfilosofiske analysen.