| dc.description.abstract | 28 skred fra fast fjell ble kartlagt basert på systematisk gjennomgang av ortofoto og digitale terrengmodeller i det som tidligere var Oppland fylke. Skredparametere som regnes å spille en rolle for mobiliteten ble vurdert for løsne-, transport- og avsetningsområdet. Helning, substrat og form på skredbanen er utredet og satt i sammenheng med volum og siktevinkel. Resultatene fra kartleggingen skal inngå i Norges nasjonale skreddatabase og bidra til økt forståelse i prosessen bak faresonering for skredtypen «steinskred». Basert på parameterstudie fremstår skredets volum som den viktigste faktoren for økt utløpslengde. 46% av de kartlagte hendelsene betegnes som steinskred ut ifra volumdefinisjonen(100 - 100.000 m3). Disse skredene har en siktevinkel på 37-41°, noe som er høyere enn forventet basert på tidligere studier. Allerede ved 250.000 m3 oppstår en terskel hvor den kontinuerlige økningen av siktevinkel stabiliserer seg. For større volum reduseres siktevinkelen eksponentielt med økt volum. Funnet motstrider, med en grad av usikkerhet grunnet et lite datasett, teoriene om at 1) siktevinkel reduseres for alle volumfraksjoner og 2) siktevinkelen stabiliseres på 31° for volum under 250.000 m3. Fire av skredene har en redusert utløpslengde i forhold til volumet, mens to skred har en overdreven utløpslengde. Sammenlignet med internasjonalt data, gitt av Scheideggerkurven(1973), vil kurven generelt gi et sjenerøst estimat av mobilitet ved bruk i faresonekartlegging i Norge. Mobiliteten øker med redusert gjennomsnittlig helning, antageligvis på grunn av et lengre utløp på flat mark. Om et skred utløses fra et dropp eller om det utløses, transporteres og avsettes i en jevn helningsbane, har lite å si for mobiliteten. Det samme gjelder høydeforskjell mellom utløsnins- og avsetningsområdet. 60% av skredene avsettes i et område med gjennomsnittlig helning større enn 15°, mens 100% er avsatt i helninger større enn 35°. Volum under 150.000 m3 ble avsatt i alle helningsgrader, mens de to største hendelsene ble avsatt i helninger mellom 8-10°. En sammenligning av mobilitet og skredfrekvens for skredene i Oppland mot skred på Vestlandet og Nord-Norge viser at skredene i Oppland er lavest på begge punkter. Grunnen antas å skyldes lokal topografi, samt andre grunnforhold spesielt i nord. Digital kartleggingsmetode byr på noen begrensninger i form av mangelfullt datagrunnlag, men er til tross tids- og kostnadseffektivt sammenlignet med feltarbeid. InSAR Norge blir foreslått i bransjestandarden for «kartlegging av skredfare i bratt terreng» som et potensielt verktøy for estimering av løsnesannsynlighet. Forslaget ble drøftet ved undersøkelse av bevegelsesraten til 49 historiske skredhendelser spredt rundt i Norge i forbindelse med rasdato. I tillegg ble en nedre volumgrense estimert for gyldigheten ved bruk av InSAR Norge til skredovervåkning. Bevegelsen er fremlagt i InSAR Norge, basert på satellittanskaffelser fra hver 6.dag på sommerhalvåret. 57% (n=18) av hendelsene befant seg i områder hvor anskaffelse av InSAR-data ikke var mulig, hovedsakelig på grunn av vegetasjonsdekte skråninger og radarskygge. 35% (n=17) var synlig i InSAR Norge, men anga stabile fjellpartier. Et av skredene som tilsynelatende var stabilt i følge InSAR Norge, målte et volum mindre enn 100 m3. For de resterende hendelsene kunne det ikke utføres et digitalt volumestimat. Kun 8% (n=4) av hendelsene utmerkert seg med synlig deformasjon i karttjenesten. Av disse var ett volum ukjent, ett volum større enn 100.000 m3 og to volum mellom 100 - 100.000 m3. Ut ifra volumestimatene er 100 m3 utraste skredmasser den nedre volumgrensen for å vise bevegelse i InSAR Norge. Basert på tidligere studier, var det forventet at bevegelsen i utløsningsområdet skal vise en akselererende trend i forkant av utløsningen. Det var ikke tilfellet for noen av hendelsene som ble undersøkt. Istedenfor fortsatte bevegelsesraten i samme hastighet, noe som frembringer antakelsen om et større ustabilt parti. | nob |