| dc.description.abstract | Sammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan islamisme har blitt diskutert og forstått i den norske akademiske debatten, og hvordan Aftenposten og Klassekampen forstår og omtaler islamisme fra 2001-2015, og er slik en todelt oppgave. Oppgavens første del omhandler de to mest fremtredende retningene i den norske forskningsdebatten og baserer seg på relevant forskningslitteratur, hovedsakelig utgitt mellom 2005-2020. Den ene strømningen i debatten ser først og fremst islamismen som en fredelig politisk og ikke-voldelig bevegelse som kjemper for gradvis reform, og baserer seg hovedsakelig på Midtøstenstudier. Den andre retningen ser ut til å benytte seg av mer allmenne politiske ideologi- og totalitarismestudier for å forklare islamismen, og mener islamismen er en potensiell samfunnstrussel, som kan sies å være en totalitær, revolusjonær og voldelig. Man ser ikke noe spesiell utvikling i forskningsdebatten, men man kan se en endring i fokusområde spesielt ved fremveksten av nye grupperinger som Islam Net, Profetens Ummah, fremmedkrigere og IS. Andre del av masteroppgaven tar for seg et utvalg av artikler knyttet opp til relevante temaer som omhandler islamisme etter 11. september 2011 frem til 2015. Resultatet viser at Aftenposten i større grad enn Klassekampen knytter islamisme opp mot begreper som terrorceller, ekstremisme og terrorisme. Denne tendensen ser man spesielt i lys av terrorangrepene 11. september 2001. Den største utviklingen ser man imidlertid hos Klassekampen, som etter Den arabiske våren har en helt annen retorikk når det kommer til islamisme enn hva som er tilfellet tidligere. Dette ser ut til å ha sammenheng med terrorangrepet på Charlie Hebdo, fremveksten av islamisme i Norge og fremmedkrigerne. Endringen i Aftenposten er ikke like tydelig som i Klassekampen, selv om avisen har en liten holdningsendring ved den arabiske våren, hvor avisen stiller seg noe mer positive til islamismen. Ellers er avisen gjennomgående negative til islamismen, og viser dermed ingen spesiell utvikling. Oppgaven vil også vise at forholdet mellom forståelsen av islamisme i den akademiske debatten, kontra Aftenposten og Klassekampen har enkelte likhetstrekk, men viser at forskningsdebatten har en mer konsekvent og tydelig begrepsbruk når det kommer til islamisme. | nob |