En scoping review studie omhandlende misofoni hos barn og unge

Abstract

Bakgrunn og formål: Foreløpig forskning tyder på at misofoni i stor grad utvikles i barne- og ungdomsårene, og det rapporteres om stadig økende antall henvisninger av barn og unge med misofoni hos audiopedagoger som arbeider klinisk. Formålet med denne masteroppgaven var å gjennomføre en scoping review og identifisere, kartlegge og presentere en sammenfattende oversikt over eksisterende forskning på barn og unge (< 18 år) med misofoni, og samtidig avdekke eventuelle kunnskapshull. Denne masteroppgaven er en artikkelbasert masteroppgave som inneholder to deler, en kappe og et artikkelutkast. Kappen tar for seg teori og metode. I artikkelutkastet er hovedfokuset metode, presentasjon av funn og drøfting av funn. Forskningsspørsmål: Forskningsspørsmålet som jeg ønsket å besvare i denne masteroppgaven lyder som følger: Hva sier forskningen om misofoni hos barn og unge? Metode: For å besvare forskningsspørsmålet ble det gjennomført en scoping review av eksisterende litteratur med en kvalitativ tilnærming ved beskrivelse av funn. Resultat: Fire artikler ble identifisert. Den kliniske profilen til barn og unge med misofoni ble kartlagt med hensyn til alder og kjønn, komorbide tilstander, triggerlyder, misofonisk respons, fysiologiske reaksjoner, mestringsmekanismer og daglig innvirkning. Kartleggings- og behandlingsmetoder ble også kartlagt. Konklusjon: Denne scoping review studien hadde som mål å identifisere, kartlegge og presentere en sammenfattende oversikt over eksisterende forskning, og samtidig avdekke eventuelle kunnskapshull. Foreløpige behandlingsmetoder viser varierende resultater. De triggerlydene som ble mest rapportert var kroppslige lyder, ofte i forbindelse med spise- og pustelyder. Den mest rapporterte reaksjonen var sinne, og den mest gjennomgående mestringsstrategien var unngåelsesstrategi. Kartleggingsverktøyene som ble rapportert for var A-MISO-S, MAS-1 og semi-strukturert intervju. A-MISO-S, som ble rapportert flest ganger, er ikke psykometrisk validert og brukes i hovedsak for å vurdere misofoni hos voksne. Behandlingsmetodene hadde varierende resultater, hvor eksponeringsøvelser var den mest vellykkede behandlingen rapportert i de inkluderte studiene.

Objective: The objective of this study was to scope the literature describing misophonia in children and adolescents. Method: A scoping review of existing literature was carried out in eight databases. Articles were included if they were research studies containing descriptions of children and adolescents with misophonia, providing information on clinical profile, comorbidity and/or assessment or treatment methods. Results: Four articles were identified and included in this scoping review. The clinical profile of pediatric misophonia were mapped with regards to age and gender, comorbid conditions, trigger sounds, misophonic response, physical sensations, coping mechanisms and daily life impact. Assessment and treatment approaches were mapped as well. Conclusion: The records showed treatment methods with varying effects. The most commonly reported trigger sounds were oral related, whereas the most commonly reported response was anger. Avoidance behavior was reported in all four records as a coping mechanism. The assessment tools used for assessing pediatric misophonia are not psychometrically validated. Exposure exercises was the most successful treatment reported in the records.