«Matematikk er jo overalt» - En kvalitativ undersøkelse om personalets bevissthet til matematikk i barnehagen

Abstract

«Matematikk er jo overalt». En kvalitativ undersøkelse om personalets bevissthet til matematikk i barnehagen. Formålet med denne studien er å få innsikt i hvordan personalet kan bli mer bevisst matematikken i barns lek. Det er viktig at barn får grunnleggende ferdigheter i matematikk. Dette grunnlaget legges allerede i barnehagen, noe som implisitt sier at den jobben som skjer i barnehagen kan være avgjørende for senere utvikling. Setningen «matematikk er jo overalt» har vært drivet for denne oppgaven. Forskning viser at det kan være skummelt å lene seg for mye på at barn lærer matematikk naturlig gjennom hverdagen (Björklund, 2014; Gasteiger, 2012; Hirsh-Pasek, 2009). Kompetente voksne som er til stede, som utfordrer barns nysgjerrighet og støtter deres matematiske utvikling kan være avgjørende. Problemstilling: På hvilken måte kan personalet i barnehagen bli mer bevisst matematikk i barns lek. For å avgrense oppgaven og belyse problemstillingen er følgende forskningsspørsmål blitt utarbeidet: Hvilke tanker og holdninger har personalet til matematikk; På hvilken måte kan personalet planlegge en matematisk aktivitet; Hvordan har tanker og holdninger utviklet seg hos personalet gjennom prosjektet. I denne studien er en kvalitativ tilnærming blitt brukt. Datamaterialet er samlet inn i to forskjellige barnehager gjennom observasjon av barn og voksne i lek, og til sammen fire fokusgrupper. Utvalget ble rekruttert gjennom eget nettverk og består av 3 voksne og 18 barn fra hver barnehage. Materialet er transkribert og kodet, og det er blitt benyttet tematisk analyse til å behandle datamaterialet, med bakgrunn i Braun og Clarke sine seks steg som fremgangsmåte (Braun & Clarke, 2006). Datamaterialet er blitt kategorisert i temaer som har tatt utgangspunkt i både det teoretiske rammeverket og informantenes utsagn. Det ble utarbeidet fire hovedtemaer; hva er matematikk, matematikk i barns lek, voksenes rolle, og erfaring etter bevisstgjøring. Hvert hovedtema har tilhørende undertemaer som er utarbeidet fra informantenes egne utsagn. Alle temaer er ment for å belyse problemstillingen og forskningsspørsmålene. Studien viser ulike resultater fra de to barnehagene. I barnehage 1 var allerede matematikk godt implementert og den økende bevisstheten på området var ikke like stor. Imidlertid opplever de å tenke mer bevisst på matematikken og ser nytten av å reflektere over egen praksis. I barnehage 2 var matematikken mindre integrert i det daglige arbeidet, noe som førte til en betydelig utvikling i personalets tanker og holdninger. Det viser seg at holdningene til matematikk som fagområde har i barnehage 2 vært styrt av dårlige erfaringer og negative tanker. Dette har påvirket hvordan de har utført arbeidet med barna. Effekten av fokusgruppe og én aktivitet personalet selv utførte, var at personalet i barnehage 2 ble mer oppmerksomme på matematikk i barnas lek. I tillegg har tidligere tanke på at matematikk er komplisert, endret seg til at matematikk ikke trenger å være så komplisert.

«Mathematics is everywhere». A qualitative examination on the mathematical awareness of the teachers in kindergarten. The goal of this study is to gain insight to how the teachers can become more aware of mathematics in children’s play. It is important that children possess basic understanding of mathematics. The foundation of mathematical understanding is laid as early as the kindergarten, which implicitly tell us that the work done in kindergarten can be pivotal for later development. The sentence “mathematics is everywhere” has been a driving force behind this thesis. Research shows that leaning too much on the fact that children learn mathematics through everyday experiences can be misleading (Björklund, 2014; Gasteiger, 2012; Hirsh-Pasek, 2009). Competent adults who are present, who challenge children's curiosity and support their mathematical development can be crucial. Research question: In what way can the teachers become more aware of mathematics in children´s play. To delimit the thesis and illuminate the main research questions, the following research questions have been prepared: What thoughts and attitudes do the teachers have in regard to mathematics; In what way can the teachers plan a mathematical activity; How has the thoughts and attitude of the teachers changed throughout the project. In this thesis a qualitative approach has been used. The data is collected from two different kindergartens, through observation of children and teachers in play, and a total of 4 focus groups. The selection was recruited through pre-existing network and consists of 3 adults and 18 children from each kindergarten. The data is transcribed and coded, and a thematical analysis has been used to treat the data, based on Braun and Clarke´s six steps as approach (Braun & Clarke, 2006). The data has been categorized into themes based of both the theoretical framework, and the informants’ statements. In total four main themes were made; what is mathematics, mathematics in children´s play, the role of the adult, and experiences after the awareness raising. Each main theme has associated sub-themes that are based on the informants’ own statements. All themes are made to illuminate the research questions. The study shows different results from the two kindergartens. In kindergarten 1, mathematics was already well implemented which resulted in a smaller change through the project. However, they experience thinking more aware about mathematics and see the benefit of reflecting on their own practice. In kindergarten 2, mathematics was less integrated into the daily work, which led to a significant development in the teachers’ thoughts and attitudes towards mathematics. It turns out that the attitudes towards mathematics as a subject area has been controlled by bad precious experiences and negative thoughts in kindergarten 2. This has affected their work with mathematics towards the children. The effect of the focus group and one activity the teachers themselves performed was that the teachers in kindergarten 2 became more aware of mathematics in the children’s play. In addition, the previous idea that mathematics is complicated has changed to the fact that mathematics does not have to be so complicated.