| dc.description.abstract | Tittel Barnehagelæreres opplevelse av å delta i piloteringen av bildebøker utviklet i SL+-prosjektet. Bakgrunn og formål Denne studien er knyttet til forskningsprosjektet The Second Language Learners Plus Intervention (SL+-prosjektet) ved Universitet i Oslo. Bakgrunnen for studien er at flerspråklige barn ofte faller bak deres enspråklige jevnaldrende når det kommer til ordforrådsferdigheter, som kan ha en negativ påvirkning for disse barna med tanke på utviklingen av lese - og andre grunnleggende ferdigheter som barn trenger for skolefaglig utvikling, sosial fungering og senere deltakelse i arbeidslivet. Formålet med dette masterprosjektet er å få økt kunnskap om hvordan barnehagelærere opplever å delta i piloteringen av bildebøker utviklet av SL+-prosjektet. Nærmere bestemt, økt kunnskap om hvordan barnehagelærere opplever at ulike tilnærminger til bildeboklesing virker inn på barnas engasjement, hvilke tanker de har om materiellet som er utviklet, samt hvordan de opplever å forholde seg til en gitt «oppskrift» når de leser bildebøker med flerspråklige barn. Problemstilling «Hvordan opplever barnehagelærerne i SL+-piloteringen bildeboklesing med flerspråklige 4-åringer når de benytter forhåndsskrevne skript versus selvbestemt innhold og struktur?» Metode For å svare på oppgavens problemstilling har jeg benyttet en kvalitativ forskningstilnærming med semistrukturerte intervju. Tre barnehagelærere har blitt intervjuet underveis og i etterkant av piloteringen som foregikk over 2 uker. Intervjuene ble gjort over zoom og tatt opp med lydopptaker. Intervjuene ble transkribert i programvaren f4transkript og kodet i NVivo gjennom en induktiv kodingsprosess. Deretter ble det gjort en tematisk analyse, som resulterte i følgende seks tema; de interaktive elementene som engasjerende faktorer, illustrasjonene som engasjerende faktorer, barnas varierende engasjement, relevans og vanskegrad i utprøvd materiell, skriptenes støttende rolle og skriptene som hinder for engasjement Resultater og konklusjon Analysen synliggjør flere spenningsfelt som barnehagelærerne blir stående i underveis i utprøvingen. På den ene siden setter de pris på å få et skript til bildeboklesing med flerspråklige barn fordi det hjelper dem til å stille varierte og målrettede spørsmål knyttet til bokens innhold. Samtidig opplever flere at skriptet inneholdt litt for mange - og litt for avanserte spørsmål for enkelte barn. Å følge et skript kan også oppleves som noe begrensende fordi det gjør det vanskeligere å følge barnas initiativ og interesser, slik barnehagelærerne sier de gjør når de selv får bestemme innhold og struktur i bildeboklesingen. Barnehagelærerne opplevde et varierende engasjement hos barna, men detaljrike illustrasjoner og interaktive elementer opplevdes som engasjerende faktorer. Boklesing anses som et nyttig verktøy i arbeidet med språkutvikling hos flerspråklig barn, men enkelte elementer ved materiellet ble opplevd som noe krevende for barna som deltok. En blanding av et systematisk og planlagt språkopplegg sammen med muligheten til å følge barnas initiativ og interesser spontant er noe som funnene i studien tyder på er å foretrekke for barnehagelærerne og som burde bli vektlagt i videreutviklingen av skriptene i SL+-prosjektet. Dette innebærer at antall og type spørsmål per illustrasjon eller bok må vurderes nøye, slik at det blir tid til å kombinere dette med oppfølging av barnas individuelle innspill. | nob |