| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål The Second Language Learners Plus Intervention (SL+-prosjektet) skal utvikle og undersøke virkningen av et digitalt språktiltak for tospråklige fireåringer med svake norskferdigheter som går i norske barnehager. SL+-prosjektet har blant annet utviklet sin egen opplæring, samt tilnærming til samtalebasert lesing, som er en intervensjon bygget rundt bildebokdialoger mellom voksne og barn. Denne masteroppgaven er skrevet i tilknytning til en pilotstudie av SL+-prosjektets opplæring og tilnærming til samtalebasert lesing. En av målsetningene til prosjektet er å fremme en hensiktsmessig bruk av ytringer med høyt abstraksjonsnivå i samtalene. Derfor har min studie undersøkt følgende overordnede problemstilling: Hvordan virker SL+ sin opplæring og tilnærming til bildebokdialoger inn på graden av abstrakt språk i samtalen? Pilotstudien varte i 2 uker, med 4 boklesingsøkter per uke. Pedagogene fikk utdelt hver sin iPad med 2 digitale bildebøker, utviklet i prosjektet (1 bok per uke). I uke 1 skulle pedagogene som deltok i studien gjennomføre den samtalebaserte lesingen med barna slik de selv ønsket, mens de i uke 2 skulle gjennomføre den samtalebaserte lesingen i tråd med SL+- prosjektets opplæring og tilnærming. I uke 2 hadde SL+-teamet lagt et særlig fokus på å fremme ytringer med et høyt abstraksjonsnivå på dag 3 – og derfor har denne dagen i pilotstudien utgjort datamaterialet i mitt prosjekt. Følgende to forskningsspørsmål har vært med på å belyse problemstillingen min: 1. I hvilken grad tar pedagogene i bruk ytringer med høyt abstraksjonsnivå i den samtalebaserte lesingen på dag 3 i uke 1, sammenlignet med dag 3 i uke 2? 2. Hvordan responderer barna på ytringer med høyt abstraksjonsnivå i den samtalebaserte lesingen på dag 3 i uke 1, sammenlignet med dag 3 i uke 2? Metode Det ble gjort videoobservasjoner av den samtalebaserte lesingen som foregikk på dag 3 i begge ukene av pilotstudien. To pedagoger gjennomførte én-til-én leseøkter med 2 flerspråklige barnehagebarn hver. Dette utgjorde til sammen 8 dialogopptak. Hver ytring i de 8 dialogene ble transkribert og kodet på bakgrunn av forhåndsbestemte kodeskjemaer. Etter at kodingen var gjennomført, ble frekvensen av de ulike kodene talt opp. Dette muliggjorde deskriptive statistiske analyser i form av frekvens, prosentandeler, gjennomsnitt og standardavvik. For å gi leseren dypere innsikt i hva som ligger bak de kvantitative resultatene, er utvalgte dialogutdrag fra observasjonene inkludert i resultatkapittelet. Resultater og konklusjon Når pedagogene gjennomførte den samtalebaserte lesingen slik de selv ønsket, hadde de en prosentfordeling mellom lavt og høyt abstraksjonsnivå på 57:43. En slik fordeling er i tråd med det litteraturen anbefaler, og indikerer at pedagogene allerede mestret et viktig prinsipp innenfor samtalebasert lesing. Når pedagogene gjennomførte den samtalebasert lesingen i tråd med SL+-prosjektets opplæring og tilnærming, økte andelen ytringer med høyt abstraksjonsnivå på tvers av alle dialogene. Prosentfordelingen mellom lavt og høyt abstraksjonsnivå ble da 45:55. Et slikt funn kan tyde på at SL+-sin opplæring og tilnærming til samtalebasert lesing øker graden av abstrakt språk i dialogene, men dette er samtidig en økning som medfører kognitive krav og forventninger til barna utover det som blir anbefalt i litteraturen. Samtidig viser resultatene at barna i gjennomsnitt avgir en større prosentandel adekvate enn inadekvate responser på spørsmål med høyt abstraksjonsnivå – både uke 1 og uke 2. Dette resultatet indikerer at de flerspråklige barnehagebarna evner å delta i dialoger på norsk som beveger seg utover det konkrete «her-og-nå», med den støtten pedagogene gir. Men til tross for at barna i begge ukene mestret mer enn de ikke mestret spørsmålene med et høyt abstraksjonsnivå, viser resultatene at 3 av de 4 barna har størst prosentandel adekvate responser i uke 1. Et høyere faktisk antall spørsmål med høyt abstraksjonsnivå, samt lengre dialoger i uke 2, blir diskutert som mulige forklaringer på dette funnet, da det kan være med å påvirke den kognitive belastningen på barna. | nob |