Rådsøkere i møte med et konsultasjonsteam ved Statens barnehus

Abstract

Problemstilling: Hvordan vurderer rådsøkere kvaliteten på hjelpen de får av et konsultasjonsteam ved Statens barnehus når de er bekymret for seksuelle overgrep mot barn? Metode: Problemstillingen etterspør subjektive erfaringer og det er derfor anvendt en kvalitativ forskningsmetode. For å belyse problemstillingen har det blitt gjennomført semistrukturerte intervjusamtaler med fire fagpersoner som har søkt råd hos konsultasjonsteamet ved Statens barnehus Oslo i løpet av det første halvåret av 2021. Utvalget består av fire rådsøkere med ulik yrkesbakgrunn som av ulike årsaker har søkt råd i forbindelse med bekymring for seksuelle overgrep mot barn. For å analysere det utviklede datamaterialet ble det benyttet en tematisk analyse. Resultater: Studien fant at informantene vektlegger ulike faktorer som sentrale for kvalitet i en konsultasjon. Hovedtemaene i informantenes utsagn var et utvidet faglig handlingsrom og betydningen av reflekterende tilnærming i konsultasjonen. Det utvidede faglige handlingsrommet handlet om den opplevde hjelpen og hva som for informantene sto fram som informasjon i deres respektive konsultasjoner. Dette temaet inkluderte også informantenes opptatthet av hvordan de heldig og tilfeldig fant ut av konsultasjonsteamets eksistens – et viktig funn til tross for at temaet havner noe på utsiden av problemstillingen. Studien fant at informantene vektla flere kvaliteter ved den reflekterende tilnærmingen; betydningen av et tverrfaglig og tverretatlig team, betydningen av den forberedende samtalen, betydningen av den reflekterende turtakingen som rammeverk i konsultasjonen, samt betydningen av en anerkjennende holdning i konsultasjonen. Konklusjoner: Studien konkluderer med at rådsøkere vurderer kvaliteten ved ulike sider i en konsultasjon hos konsultasjonsteamet ved Statens barnehus Oslo til å være av varierende, men stort sett god kvalitet. Informantene har samtidig gjennom sine utsagn identifisert noen trusler mot denne kvaliteten. Da studien er basert på et lite utvalg rådsøkere, samt kun utvalg fra ett konsultasjonsteam, er ikke funnene i denne studien overførbare til å si noe om en gjennomsnittskonsultasjon ved et statlig barnehus i Norge. Resultatene og konklusjonene er på den andre siden høyst relevante for konsultasjonsteamet ved dette ene barnehuset, og kan i denne sammenheng forhåpentligvis brukes i videre utviklingsarbeid.