| dc.description.abstract | Moderne medisin redder flere enn noen gang, men har følgelig konsekvenser for at behandlingen kan måtte gå over tid eller føre til gjentatte sykehusinnleggelser (Raundalen & Schultz, 2006, s. 30; Wilkie, 2012, s. 2). Dette medfører at stadig flere lærere i dagens skole vil møte elever med langvarig sykdom (Shiu, 2004, s. 239). Når en elev blir syk innbefatter dette også at eleven vil oppleve forskjellige overganger, eksempelvis fra å være frisk til syk, eller fra sykehusskole til ordinær skole. I tillegg vil denne elevgruppen være risikoutsatt for psykososiale vansker (Robinson & Summer, 2012, s. 204; Gjems & Diseth, 2011, s. 857; Adams & Bourke, 2021, s. 2). Læreres oppgave i den forbindelse innebærer tilrettelegging for inkludering og helsefremmende arbeid. Et slikt arbeid kan foregå når eleven er på sykehus, men også i overgangen fra sykehusskole til ordinær skole. Dette fordrer at læreren innehar forståelse og kunnskap om symptomer på psykiske vansker, og hvordan overganger påvirker identitetsutvikling, opplevelse av tilhørighet, mestringstro og sammenheng i tilværelsen. Her synes lærerens handlingsrom og relasjon til eleven sentral. Lærerens arbeid er altså sammensatt og krevende. Som et ledd i den teoretiske gjennomgangen i denne studien, er det blitt gjennomført et systematisk nasjonalt litteratursøk der det ble identifisert lite forskning knyttet til oppgavens tematikk. Studiens hensikt er å undersøke hvordan lærere i ordinær skole forstår og tilrettelegger for langtidssyke elevers overgang fra sykehusskole til ordinær skole. Studien undersøker også lærerens erfaringer, handlingsrom og behov i forbindelse med dette arbeidet. Studiens problemstilling er: «På hvilken måte forstår og tilrettelegger lærere i ordinær skole overgangen mellom sykehusskole og ordinær skole for langtidssyke elever?» I forlengelse av problemstillingen ble det utledet tre forskningsspørsmål som omhandler hvordan lærerne opplever skolesituasjonen for elevgruppen, samarbeid mellom sykehusskole og ordinær skole, og hvordan overgangen fra sykehusskole til ordinær skole tilrettelegges. I teorikapittelet presenteres et internasjonalt litteratursøk og teori som ofte er benyttet i spesialpedagogisk sammenheng, dette er studiens teoretiske rammeverk. Kapittelet består også av teori knyttet til overganger, helsefremmende inkluderingsarbeid, lærerens mandat og handlingsrom, og betydning av lærer-elev-relasjon i arbeid med langtidssyke elever. Dette fungerer som et bakteppe i drøfting av studiens funn. Det metodologiske kapittelet innlemmer studien i et vitenskapsteoretisk perspektiv, og det henter inspirasjon fra både fenomenologien og sosial konstruktivisme. Studiens datainnsamling har foregått gjennom kvalitative semi-strukturerte intervjuer, og det har blitt intervjuet fire informanter. Analysen har blitt gjennomført ved å bruke en tematisk fremgangsmåte. I dette arbeidet har det blitt utarbeidet to hovedtemaer som fortløpende drøftes i lys av relevant teori: Læreres behov og ansvarsområde i tilrettelegging av elevers overganger og Læreres forståelse og ivaretakelse av elevens situasjon i overganger. Studiens resultater indikerer i all hovedsak at lærere først og fremst benytter sin generelle kompetanse om helsefremmende inkluderingsarbeid og tilpasset opplæring i møte med denne elevgruppen. Det ser ut til at dette kan komme av lite tilgjengelig informasjon rundt spesialpedagogiske konsekvenser for langtidssyke elever. Det kan også diskuteres hvorvidt lærerens arbeid i denne sammenheng går utenfor deres mandat, og kan nærme seg spesialundervisning. Informantene ønsker tydelig avgrensning av ansvarsområder og avklarte retningslinjer. Videre virker det som en felles kommunikasjonsplattform vil kunne gjøre informasjon mer tilgjengelig. Dette vil også kunne føre til at elevene i større grad får bestemme og tilpasse arbeidsoppgaver til sitt eget utgangspunkt. I tillegg synes det som at et digitalt kommunikasjonsverktøy vil kunne medføre at eleven i større grad blir inkludert i klassemiljøet, og medelevene vil kunne bli forberedt på elevens overgang til ordinær skole, samt fokusere på noe annet enn sykdom. I et slikt omfattende arbeid er det avgjørende med tilgjengelig og god informasjon om konsekvenser av langvarig sykdom og fravær, for på den måten å trygge lærerne i sitt arbeid. Flere av informantene har gitt uttrykk om at støtte fra skoleledelsen og tildeling av ressurser er av betydning. Oppsummert tyder studiens funn på at lærerens tilretteleggingsarbeid i forbindelse med langtidssyke elevers skolesituasjon hittil er lite utforsket, og at det i et spesialpedagogisk perspektiv er nyttig å rette fokus mot denne elevgruppen i et forebyggende arbeid. | nob |