Hide metadata

dc.contributor.authorAmiti, Xhenisa
dc.date.accessioned2021-09-27T22:01:28Z
dc.date.available2021-09-27T22:01:28Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.citationAmiti, Xhenisa. Rådgivningsorganer i krisetider. Master thesis, University of Oslo, 2021
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/88600
dc.description.abstractForholdet mellom fag og politikk i sentralforvaltningen er kompleks. Spenningsforholdet er alltid i krysspress mellom ulike forventninger som embetsverket må balansere. Problemstillingen som blir tatt opp her er: I hvilken grad har koronakrisen påvirket balansen mellom fag og politikk i sentralforvaltningen? Covid-19 pandemien har fremhevet hvor viktig det er med høy kvalitet i rådgivningen som gis i sentralforvaltningen. Samtidig har pandemien utfordret de samarbeidsutfordringene som eksisterer internt i systemet. Hvordan rådgivningsaktører handler i krisetider er avgjørende for politikkutformingen som finner sted. Aktørene i helsesektoren som har hatt en sentral rolle i håndtering av koronakrisen er: Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Helse og omsorgsdepartementet og den politiske ledelsen. Samordningen mellom aktørene sier noe om hvorvidt krisen har utfordret de etablerte koblingene mellom fag og politikk i sentralforvaltningen. Oppgaven bruker rådgivningssystemet «Policy Advisors System» som bakteppe for å analysere og karakterisere de ulike kildene for politisk rådgivning. PAS handler om hvilken rolle og funksjon de ulike rådgivningsaktørene har i sentralforvaltningen. Rådgivningsfunksjonene har blitt redegjort ved: (1) hvordan normer er fordelt i sentralforvaltningen, og hvordan idealmodellen kan problematiseres på ulike måter (2) hvordan forholdet mellom fag og politikk er organisert i sentralforvaltningen, og hva dette betyr for de ulike rådgivningsorganene (3) hvorvidt politikkutforming i krisetider er mer eller mindre evidensbasert i sentralforvaltningen. Disse tre teoretiske perspektivene blir brukt til å danne forklaringsperspektiver om spenningsforholdet mellom fag og politikk i sentralforvaltningen. For å belyse oppgavens problemstilling undersøkes fire koronatiltak iverksatt i den første bølgen av koronakrisen, forholdet mellom aktørene og hvordan aktørene har formet krisen. Det teoretiske rammeverket danner grunnlaget for dokumentanalysen. I tillegg er prosess-sporing og intervjuer brukt for å kartlegge prosessen i koronatiltakene Funnene viser at Helsedirektoratets rolle under koronakrisen ikke nødvendigvis har blitt politisert som følge av krisen, men at deres rolle har blitt forsterket, som har påvirket innflytelsen til andre fagorganer. Grunnet mangelfullt kunnskapsgrunnlag har tre av de fire tiltakene som jeg har sett på vært basert på politiske avveininger. Dette har gjort folk mer oppmerksom på hvordan politikkutformingen foregår, og hvor mye kunnskapsgrunnlaget spriker. Funn viser at evidensbasert politikk er spesielt utfordrende i krisetider. Funn viser at faglig råd endres når man beveger seg oppover langs den vertikale samordningen, årsaken er at flere hensyn må ivaretas enn smittevernsfaglig hensyn.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleRådgivningsorganer i krisetidernob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2021-09-28T22:02:38Z
dc.creator.authorAmiti, Xhenisa
dc.date.embargoenddate3018-01-01
dc.rights.termsDette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
dc.identifier.urnURN:NBN:no-91190
dc.type.documentMasteroppgave
dc.rights.accessrightsclosedaccess
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/88600/1/Masteroppgave_xhenisa_amiti_v-r_2021.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata