| dc.description.abstract | Da regjeringen i 2011 la fram en ny satsing på karbonfangst- og lagring (CCS) med fokus på industrielle prosjekter som ikke kunne elektrifiseres var ikke Klemetsrudanlegget i Oslo en av de aktuelle kandidatene. Det var derfor oppsiktsvekkende at Klemetsrudanlegget senere ble inkludert inn i den nasjonale satsingen. I regjeringens fremlegging av fullskala CCS-satsing i 2019 var prosjektet et av to fangstprosjekter som er med i fullskala-CO2-fangst og lagrings-kjeden. Det har i mellomtiden skjedd store endringer i Oslo kommunes avfallssektor og klimaarbeid. Kommunen har satt seg ambisiøse klimamål, med en forutsetning om at karbonfangst på Klemetsrudanlegget kommer på plass. Deres ambisiøse klimamål og satsing på dyr teknologiutvikling går utover kommunens vanlige rolle i klimapolitikken. Det har oppstått partnerskap utenfor kommunens egne dører med energikonsernet Fortum AS. I tillegg har mesteparten av Oslopolitikere stått unisont bak satsningen på Klemetsrudanlegget. Det vil derfor være interessant å undersøke om endringene og satsingen i Oslo kommune har vært med på å drive fram Klemetsrudanlegget i den nasjonale fullskala-satsingen. I denne oppgaven vil nettopp de lokalpolitiske aktørene i CCS-satsingen på Klemetsrudanlegget undersøkes. For å undersøke lokalpolitiske aktører har jeg anvendt Boassons flerfeltsrammeverk (2015). Rammeverket tar utgangspunkt i at politikkutforming skjer innenfor ulike sosiale system, også kalt felt. Det er utviklet for å undersøke sektorspesifikk nasjonal klimapolitikk, men i denne oppgaven vil det anvendes på lokal klimapolitikk. Feltene som har blitt identifisert er energigjenvinningsfeltet, bestående av aktører fra administrasjonen i Oslo kommune, miljøorganisasjoner og næringsliv, og det lokalpolitiske feltet, bestående av lokalpolitikerne i Oslo kommune. Mine funn indikerer at flerfeltsrammeverket også kan brukes på lokalt nivå, men det krever noe videre tilpasning. De teoretiske forventningene mine gir ikke en fullgod beskrivelse av hva som har preget de lokalpolitiske aktørene. Kausalmekanismene fra rammeverket er til stede, men det er også andre høyst relevante forklaringer. Mine teoretiske forventinger tar ikke høyde for utbredelse kan skje i en sektorspesifikk klimapolitikk. I tillegg fanger ikke flerfeltsrammeverket opp vertikale utfordringer knyttet til ulike forvaltningsnivå. Flerfeltsrammeverket er derimot godt egnet til å fange opp horisontale utfordringer, men det mangler en forståelse av de vertikale utfordringene en kommune befinner seg i. Hovedkonklusjonen fra oppgaven er at lokalpolitiske aktører har hatt en påvirkning på CCS-satsingen på Klemetsrudanlegget. Det kommer fram at aktørene har utfylt hverandre ved at næringsliv, miljøorganisasjoner og administrasjonen i Oslo kommune har drevet fram ideen, mens lokalpolitikerne har virket reaktivt på ideen og videreført argumentasjonen fra de andre aktørene til nasjonale myndigheter. De lokalpolitiske aktørene har sammen laget et press opp mot nasjonale myndigheter i denne klimasatsingen. Studien viser at lokalpolitiske aktører samarbeider og påvirker parallelt med hverandre. Det er likevel behov for en dypere forståelse av utfordringene knyttet til kommunen som et lavere forvaltningsorgan for å forstå kommunens rolle i et slikt klimaarbeid. | nob |