Samarbeid mellom skoler og aktører i skolers nærmiljø om Utdanning for bærekraftig utvikling. Casestudie om Vollebekk Fabrikker.

Abstract

I flere tiår har økt fokus på miljø og bærekraftig utvikling preget utdanning nasjonalt og internasjonalt. Det har vært lite fokus på hvordan samarbeid mellom skoler og aktører i skolers nærmiljø kan fremme utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Oppgavens hensikt er å få belyst faktorer som kan bidra til samarbeid mellom skoler og aktører i skolers nærmiljø for å fremme UBU. Læring betraktes i et sosiokulturelt perspektiv. Oppgavens funn er drøftet i lys av CulturalHistorical Activity Theory (CHAT) rammeverk. Studien har en kvalitativ eksplorerende tilnærming knyttet til en casestudie om Vollebekk Fabrikker. Til sammen ble 12 digitale intervjuer gjennomført, med åtte lærere fra Oslo og omegn og fire aktører. I tillegg ble en digital workshop gjennomført med fem deltakere. Datamaterialet er analysert ved induktiv tematisk analyse. Datamaterialet ble klassifisert i 3 hovedtemaer «Bærekraftig utvikling i skolen», «Samarbeid mellom skoler og aktører i nærmiljø» og «Læringsaktiviteter». Funnene viser viktigheten av å fremme bevissthet og kunnskap om bærekraftig utvikling, der konkrete læringsaktiviteter i uformelle kontekster kan bidra til å oppnå dette målet. Skoler har ulike tilnærminger til UBU og lærernes kompetanse om UBU er varierende og delvis manglende. Manglende ressurser som økonomi og tid ble trukket frem som noen av de sentrale faktorene som hindrer samarbeid mellom skoler og aktører i skolers nærmiljø om UBU. Lærerens motivasjon og interesse, og digitale løsninger ble påpekt som viktige faktorer for å fremme samarbeid mellom skoler og aktører i skolers nærmiljø om UBU. Digitale workshop og digitale plattformer er foreslått som nye muligheter som kan fremme skoleaktør-samarbeid. Utvikling av digitale løsninger kan være en ressurs i arbeidet med å fremme samarbeid om UBU mellom skoler og aktører. I et større perspektiv kan denne oppgaven bidra til å design av digitale plattformer, der kommunikasjon, samarbeid og partnerskap mellom skoler og aktører i skolers nærmiljø kan skapes for å fremme UBU.

For several decades, research on environment and sustainable development has influenced education on national and international levels. There has been limited focus regarding how collaboration between schools and actors in schools’ local communities can promote education for sustainable development (ESD). The aim of this master’s thesis is to shed light on the factors that may contribute to cooperation between schools and the actors in schools’ local communities to promote ESD. Learning is viewed in a socio-cultural perspective. Findings of the thesis are discussed in relation to the Cultural-Historical Activity Theory (CHAT). The study has a qualitative exploratory approach linked to a case study about Vollebekk Fabrikker. In all, 12 digital interviews with eight teachers and four actors were conducted, together with a digital workshop with five participants. The data material is analyzed through an inductive thematic analysis. The data material was classified in three main themes “Sustainable development in schools”, “Cooperation between schools and the actors in schools’ local communities”, and “Learning activities”. The findings show the importance of promoting awareness and knowledge among pupils about sustainable development, through learning activities in informal learning contexts. Schools have different approaches to ESD and the teachers’ competence about ESD vary and are partly lacking. Lack of financial resources and time were highlighted as some of the key obstacles in collaboration between schools and actors in schools’ local communities in promoting ESD. The teachers’ motivation and interest, and the digital tools were pointed out as important factors in enhancing cooperation IV between schools and actors in schools’ local communities to promote ESD. Digital workshops and digital platforms are suggested as new opportunities in promoting SchoolActor-collaboration. Development of digital tools can be resourceful to promote cooperation between schools and actors in schools’ local communities and education sustainable development. In a larger perspective, this study may contribute in the development of digital platforms where communication, collaboration and partnerships between schools and the actors in the schools’ local communities can be established to promote ESD.